BYGG

BYGG

MYE Å HENTE: Ranveig Landet i BNL mener økonomiske støtteordninger vil bidra til energireduksjon i eksisterende bygg.

Hvor er de grønne "gulrøttene"?

Etterisolering kan gi en betydelig samfunnsgevinst i form av redusert energibruk, men manglende "gulrøtter" gjør at huseierne blir sittende på gjerdet.

Fagfolket er tydelig i sitt budskap: Eksisterende bygningsmasse har et betydelig potensial for energieffektivisering, men økonomiske støtteordninger er en forutsetning for å få hver enkelt boligeier til å ta på seg investeringen.

- Det er helt avgjørende for å nå målsettingen om å redusere energibruken innen 2020. Foreløpig skjer det svært lite, vi taper tid for hver dag som går, sier Rannveig Landet i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Halvering i 2040

I august i fjor leverte Arnstad-utvalget sin rapport til kommunalminister Liv Signe Navarsete. Her slås det tydelig fast at energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse er det enkleste og rimeligste klimatiltaket.

I dag bruker vi hvert år 80 TWh for å drifte bygg, og Arnstad-utvalget mener det er realistisk å redusere denne årlige energibruken med 10 TWh innen 2020. Hoveddelen av dette må hentes i eksisterende bygningsmasse, i form av rehabilitering og modernisering. Innen 2040 mener utvalget at energibruken kan halveres til 40 TWh/år.

For å nå målene, pekes det imidlertid på at økonomiske incentiver er en forutsetning. Tilskuddsordningene må rette seg mot eiere av eksisterende bygg, både bolig- og næringsbygg., og den må dessuten være enkel, forutsigbar og basere seg på entydige kriterier, ifølge i rapporten.

Ord til handling

- Nye bygg reguleres gjennom forskrifter, og her strammes energikravene stadig til. Denne muligheten har vi ikke på eksisterende bygg, og derfor må det etableres ”gulrøtter” som gjør det attraktivt for hver enkelt eiendomsbesitter å rehabilitere – for eksempel etterisolere og bytte vinduer. Her er vi veldig bakpå sammenlignet med andre europeiske land, spesielt hva gjelder incentiver til enebolig- og småhussegmentet, sier Landet.

4 x Mongstad

Hun får støtte av Peter Batta i Huseiernes Landsforbund. Han peker på at energieffektivisering er gunstig for hver enkelt huseier, men at det trengs økonomiske incentiver før det blir interessant å gjøre investeringene som må til. Han mener samfunnsgevinsten helt klart vil oppveie kostnaden en støtteordning vil medføre.

Arnstad-utvalget

Eli Arnstad, tidligere Sp-politiker og toppsjef i Enova, ledet utvalget som fikk i oppdrag å se på energieffektivisering av bygg. Høsten 2010 ble rapporten overlevert kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Arnstad-utvalget kommer med en rekke konkrete forslag til tiltak, og konkluderer med at det er mest å hente på å effektivisere eksisterende bygningsmasse. Arnstad-rapporten foreslår å etablere økonomiske støtteordninger for å få fortgang i effektiviseringen, og antyder et årlig tilskudd på 1,2 til 2 milliarder kroner for å oppnå målene.

Etterisolering

  • Norge bruker årlig 80 TWh til drift av bygninger, tilsvarende 40 prosent av netto innenlands sluttforbruk av energi. Klima- og forurensningstilsynet (Klif) mener innsparingspotensialet ved etterisolering av boliger er på 3,7 TWh.
  • Mer enn to tredjedeler av norske boliger er bygget før det ble stilt krav til isolasjonstykkelse. Nærmere en halv million boliger er bygget før varmeisolasjon ble vanlig standard.
  • Varmetapet er som regel størst gjennom loftet og/eller vinduer. Etterisolering av loft kan ofte  ”tjenes” inn på bare tre år i form av lavere energiregning.
  • Arnstad-utvalget mener energieffektivisering av bygg kan gi en halvering av energibruken innen 2040.

Kilde: GLAVA®, Huseiernes Landsforbund og Teknisk Ukeblad.

Enova gis større frihet

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett har Enova fått større frihet til å prioritere energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse.

– Det er positivt. Vi forventer at Enova nå vil prioritere energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse høyere, sier Ketil Lyng, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening.

I dag er Enovas støtteordninger utformet slik at folk som bor i vanlige eneboliger ikke kan søke om tilskudd til etterisolering, utskifting av vinduer osv. med mindre de skal gjøre en svært omfattende og ambisiøs energirehabilitering av byggene sine.

– De nye støtteordningene må utformes slik at de treffer vanlige folk som vil kutte energiforbruket sitt, sier Lyng.

 

Les mer i GLAVAs kundemagasin EFFEKT.

Du kan abonnere på magasinet ved å trykke på denne lenken.