Ny beregningsforutsetninger for U-verdier.

Frem til nå har U-verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/c 60 cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U-verditabeller, samt at det er dette som er beskrevet i gjeldene anvisning 471.012 fra Sintef Byggforsk.

I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med vinduer og dører, det faktum av vegglender ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra stendere i forbindelse med hjørner og der hvor konsentrerte laster skal føres ned.

Den nevnte anvisningen (471.012) er for øvrig tenkt oppdatert, men er på grunn av overnevnte problemstilling ikke publisert. Vi mener det er riktig å ikke vente på Sintef Byggforsk her, og synliggjør nå to tabeller.

Den nye tabellen, U-verdier forutsatt veggfelt med ca. 20 % vindusareal, forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Den andre tabellen , U-verdier forutsatt veggfelt uten vinduer, viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill.

Verdien er beregnet etter NS-EN ISO 6946:2007. Vi jobber nå med å beregne etter NS-EN ISO 10211, som er en tredimensjonal beregning, erfaringsmessig vil dette bedre U-verdien på tusendelsnivå.

Generelt

1. Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering.
2. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet, slik at inntil en 1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Dette for å redusere faren for at blant annet elektriker skal ødelegge/perforere dampsperren. OBS! Gjelder ikke bad.
3. Vindsperren plasseres utenfor varmeisolasjonen. Den skal hindre at vind blåser inn i og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen.
4. Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig for å unngå konveksjon. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse.
5. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. 
6. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning.
7. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.
8. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Kjelleryttervegger

1. For vegger mot terreng uten innstøpt isolasjon anbefaler vi at minimum 10 cm av isolasjonen legges utvendig. Det er viktig for å oppnå god sikkerhet mot fukt og fuktskader på grunn av kondens.  Når det isoleres på innsiden reduseres varmetapet til mur/betongveggen. Dette fører til at kondenspunktet kommer lenger inn i veggen og nærmere varm side hvor faren for kondensering øker. Når det isoleres på utsiden reduseres faren for fukt betraktelig. Hvis det ikke er mulig å isolere på utsiden brukes maks. 50 mm for betong- og murvegger og 70-100 mm for lettklinker- og porebetongvegger.
2. Dampsperre benyttes kun i innvendig påfôrede kjelleryttervegger med liten oppfyllingshøyde (inntil halve vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Det bør av samme grunn heller ikke benyttes veggbelegg eller maling med stor dampmotstand.
3. For utvendig kjellerytterveggsisolering benyttes STYROFOAM™ 250 SL-A-N når du skal tilbakefylle med drenerende masser. Perimate DI-A er alternativet der det tilbakefylles med stedlige masser. Perimate har drensriller i overflaten, samt en pålimt duk. Ytterligere bruk av grunnmursplater er ikke nødvendig.

Forskriftskrav "TEK10" for yttervegg
Termisk: U-verdi ≤ 0,18 [W/m²K]
Minstekrav ≤ 0,22 [W/m²K]
Brann: Se forskrifter