Forskrifter

Forskrifter

Forskrifter energi

Bygningsmassen står for store deler av den samlede energibruken i landet. Hensyn til forsyningssikkerhet, miljøet og privat økonomi tilsier at lavt energibehov bør prioriteres når bygninger prosjekteres og oppføres.

Energikrav
Den 1. januar 2016 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Endringene fra 2010 består blant annet av innskjerpede energirammekrav og innskjerping av enkelte komponenter ved energitiltakene. I tillegg er det nå ikke tillatt med varmeinstallasjon for fossilt brensel.

Termisk isolering
I forskriftsteksten står det at «Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk.» Bygninger skal være så energieffektive at de tilfredsstiller kravene til «totalt netto energibehov» (energirammer), samtidig som at «minstekrav» ikke skal overskrides. For boligbygninger (småhus og boligblokker) kan kravet til energieffektivitet eventuelt oppfylles ved energitiltaksmetoden.

Energikravene gjelder for alle bygninger med unntak av fritidsboliger med én bruksenhet på 70 m2, eller mindre, oppvarmet BRA. For fritidsboliger fra 70 m2 til og med 150 m2 gjelder kun minstekravene. Fritidsboliger over 150 m2 må tilfredsstille energikravene fullt ut. Helårsboliger og fritidsboliger med laftede yttervegger må oppfylle egne krav.
Ved rehabilitering av bygninger, og som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven, gjelder samme krav som for nye bygg. Det er likevel mulig å søke om dispensasjon hvis nye krav ikke er forenlig med bevaring av kulturminner, antikvariske verdier etc.

Energitiltak
For boligbygning kan kravet til energieffektivitet oppfylles ved energitiltakene. Energitiltakene kan fravikes, så fremt at bygningens varmetapstall ikke øker. Minimumskrav til energieffektivitet skal uansett oppfylles.

Andel vindus- og dørareal er satt til 25 % av BRA. Øker man andel vindus- og dørareal, må det eventuelle varmetapet kompenseres tilsvarende i en eller flere av de andre bygningskonstruksjonene, f.eks. ved lavere U-verdi i yttervegg. Benyttes det mindre enn 25 % kan man eventuelt øke varmetapet tilsvarende i andre bygningskonstruksjoner.

Energitiltak for boligbygninger

U-verdi yttervegg [W/m2K] ≤ 0,18
U-verdi tak [W/m2K] ≤ 0,13
U-verdi gulv [W/m2K] ≤ 0,10
U-verdi vinduer og dører [W/m2K] ≤ 0,8
Andel vindus- og dørareal av oppvarmet BRA [%] ≤ 25
Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg [%] ≥ 80
Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg [kW/(m3/s)] ≤ 1,5
Luftlekkasjetall pr. time ved 50 Pa trykkforskjell ≤ 0,6
Normalisert kuldebroverdi, der m2 angis som oppvarmet BRA  [W/m2K] ≤ 0,05/0,07*
*gjelder boligblokk

 

Energirammer
Alle energiposter knyttet til ordinær drift av et bygg skal inngå i beregningen av byggets netto energibehov. Kontrollberegningen skal vise at ikke den fastsatte energirammen overskrides. Det tas ikke hensyn til virkningsgrad eller tap i energikjeden. Energi til å drive industrielle prosesser, dataservere, svømmehaller etc. inngår heller ikke i beregningen. Rammekravsnivået for småhus er uttrykt ved formelen 100 + 1600 /oppvarmet BRA. Arealleddet er lagt til for å belønne mindre småhus og for å ta høyde for at småhus har relativt større ytterflate og tilhørende større varmetap per oppvarmet gulvareal enn større bygninger. Småhus inkluderer eneboliger, to- og firemannsboliger og rekkehus. Regler for beregning av energibehov gjøres i henhold til NS 3031.

BygningskategoriTotalt netto energibehov [kWh/m2 oppv. BRA pr. år]
Småhus, samt fritidsbolig over 150 m² oppv. BRA 100 + 1600/oppvarmet BRA
Boligblokk 95
Barnehager 135
Kontorbygning 115
Skolebygning 110
Universitet/høyskole 125
Sykehus 225 (265)
Sykehjem 195 (230)
Hotellbygning 170
Idrettsbygning 145
Forretningsbygning 180
Kulturbygning 130
Lett industri / verksteder 140 (160)


Tabell 1. Det samlede netto energibehovet skal ikke være større enn vist i denne tabellen. Kravene i parentesene gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte.

Minstekrav
Både energitiltaksmodellen og rammekravsmodellen gir fleksibilitet. Minstekravene skal sikre akseptabel minstestandard.

BygningskonstruksjonKrav
Yttervegg [W/m²K] ≤ 0,22
Tak [W/m²K] ≤ 0,18
Gulv [W/m²K] ≤ 0,18
Vinduer og dører [W/m²K] ≤ 1,2
Luftlekkasjetall pr. time ved 50 Pa trykkforskjell ≤ 1,5

Tabell 2. Minstekravene i denne tabellen skal ikke overskrides.

Energikrav til fritidsbolig og boligbygning med laftede vegger

Bygningskonstruksjon Krav
Bygning med
laftede yttervegger
 
 Fritidsboliger 70-150 m2 BRA
med laftede yttervegger
 Fritidsboliger over 150 m2 BRA
med laftede yttervegger
 
Yttervegg [W/m²K] ≥ 8" laft ≥ 8" laft ≥ 8" laft
Tak [W/m²K] ≤ 0,13 ≤ 0,13 ≤ 0,13
Gulv [W/m²K] ≤ 0,10 ≤ 0,15 ≤ 0,10
Vinduer og dører [W/m²K] ≤ 0,8 ≤ 1,2 ≤ 0,8
Luftlekkasjetall pr. time ved 50 Pa trykkforskjell ≤ 4,0 ≤ 4,5

≤ 4,0