Teori fukt

En bygningsdel tilføres fuktighet på ulike måter; gjennom nedbør, kondensering av vanndamp i luften, gjennom oppsugning av fuktighet fra grunnen (kapillærsugning) eller gjennom lekkasjer. I byggeperioden tilføres det også fukt fra bygningsmatrialene. I tillegg til dette vil også mye fuktighet dannes på grunn av de aktivitetene som skjer i bruksperioden. Eksempler kan være både matlagning og dusjing.

Fukt forårsaker mange problemer og representerer en betydelig del av alle byggskader pr. år. Fukt i konstruksjoner fører til høyere energiforbruk, fare for sopp/muggdannelse og dårlig inneklima. I verste fall kan sopp og mugg føre til allergiutvikling. Fuktskader kan knyttes til helseplager forårsaket av dårlig innemiljø. Vi bor i et land med forskjellig klima, men med kunnskap om fukt og god planlegging, går det fint an å bygge et sundt og godt isolert hus uten fare for fukt- og råteskader.

Relativ fuktighet, RF

Luft er en blanding av gasser der vanndamp er en naturlig del. Fuktinnholdet kan angis i antall gram pr. kubikkmeter (g/m3), men ofte benyttes relativt fuktighet, RF, som angir fukten i % i forhold til maksimalt fuktinnhold (metningstrykk). Luft har ved forskjellig temperatur helt ulik evne til å holde på/oppta en fuktmengde. Luft ved 20oC vil kunne holde på 17,3 g/m3, mens luft ved 0oC kun vil holde på 4,8 g/m3, allikevel vil RF=100% i begge tilfeller, selv om fuktinnholdet er nesten 4 ganger så stort for 20oC.  Disse fysiske betingelsene gjør at luft som nedkjøles vil komme til et punkt der den overskytende fuktigheten vil skilles ut i form av kondensering.

Ved normale innendørsforhold vil den relative fuktighet vinterstid være fra 15 - 40 %, mens på sommeren er RF = 50 - 85%.

Kondensering

Luftfuktighet vil kondensere når damptrykket blir større enn luftens metningstrykk ved den aktuelle temperatur. Kondensfare er til stede hovedsaklig i vinterhalvåret når spesielt temperaturbelastningen er stor. Fuktmengdene vil normalt være små, slik at fukten tørker ut igjen når forholdene tillater det. Store mengder av kondensert fuktighet kombinert med langvarige ugunstige forhold vil imidlertid skape problemer.

Overflatekondens

Dersom varm luft med høy relativ fuktighet treffer en kald flate vil den kunne kondensere. Kondens vises da som dugg eller små dråper på den kalde flaten. Et eksempel kan være en kald flaske du tar ut fra kjøleskapet. Temperaturen på lufta rett rundt flasken vil da avkjøles og ofte vil den kalde lufta ikke klare å holde på all fukten. Resultatet blir at det overskytende fuktinnholdet vil kondensere i form av dugg på flasken.

Kondens på grunn av diffusjon

Det vil alltid strømme fukt gjennom en konstruksjon fra den varme mot den kalde siden. Mengden av denne fukten er avhengig av bygningsmaterialenes diffusjonsmotstand og damptrykket som igjen er avhengig av temperatur og luftens relative fuktighet. Både damptrykk og temperatur vil synke på veien ut gjennom konstruksjonen. Temperaturen synker som funksjon av materialenes varmegjennomgansmotstand mens damptrykket synker som funksjon av materialenes dampgjennomgangsmotstand. Dersom damptrykket et sted i konstruksjonen faller under metningstrykket vil det oppstå kondens.

Kondens på grunn av konveksjon

Forekommer når varm inneluft får strømme inn i konstruksjonen forbi dampsperresjiktet, f.eks gjennom utettheter
i fuktsperren. I dette tilfelle vil faren for skade være stor da fuktmengden som trenger inn i konstruksjonen kan bli mye større enn ved diffusjon.

Fuktsperre

For praktisk bruk i bygninger kan vi si at fukttransport alltid skjer fra varmere til kaldere omgivelser. Kontinuerlig fuktsperre må derfor plasseres på den varme siden (innersiden) av isolasjonen i vegger og tak. Den har til hensikt å hindre luftfuktigheten fra rommet i å trenge inn i konstruksjonen og må derfor være både luft- og damptett. Det er viktig å være nøye ved montering slik at skjøtene blir tette. I vinterhalvåret, når det er stor forskjell mellom ute- og innetemperatur, vil luftfuktigheten bli avkjølt inne i konstruksjonen med kondens som mulig følge.

Bygningsmaterialer har forskjellig diffusjonsmotstand. Som eksempler på dampåpne materialer kan nevnes mineralull og gipsplater, mens plastfolie som benyttes som fuktsperre har stor dampmotstand. En riktig utført konstruksjon skal ha fuktsperre under kledningen på innersiden, dampåpen vindsperre på yttersiden av isolasjonen og lufting mellom vindsperren og utvendig kledning. Det skal IKKE settes på varme i et isolert bygg før kontinuerlig fuktsperre er montert. Oppvarmingen ville sette i gang fukttransport innenfra og ut gjennom konstruksjonen. Fuktigheten blir avkjølt på veien gjennom konstruksjonen og vil kondensere mot den kalde vindsperren på yttersiden av isolasjonen.

Snitt gjennom isolert takkonstruksjon med dårlig utlufting, der snø som smelter fører til isdannelse ved takfoten.

Byggfukt

Alle bygningsmaterialer har et viss fuktinnhold. De fleste av materialene har større fuktinnhold enn den framtidige likevektsfuktigheten. Dette fuktoverskuddet kalles byggfukt. Det er spesielt betong og mørtel, men også trevirke som har mye byggfukt. Dette vil etterhvert komme i likevekt med rommet når bygningen er i bruk. Konstruksjoner må derfor utføres slik at de kan tørke ut. For en bindingsverkskonstruksjon vil det si et dampåpent platelag mot luftesjikt på yttersiden av isolasjonen. For betong og mur må det tillates uttørking før man eventuelt påfører tett belegg.

Uttørkingen kan fremskyndes ved å la luften sirkulere gjennom en kondensavfukter plassert i rommet, eventuelt med noe tilskuddsvarme. Bygningskroppen må da være tett slik at avfukteren ikke bruker energi på uttørking av fuktig uteluft.

På byggeplassen må man være nøye med å tildekke lagrede materialer, slik at fuktinnholdet holdes så langt nede som mulig.

Hvordan redusere faren for fuktskader i materialer:

  • materialer og konstruksjoner må få mulighet til å tørke ut  før konstruksjonen lukkes. Trevirke bør ha et fuktinnhold på  godt under 20 vekt-%, før konstruksjonen lukkes. Betong bør være tørket ned til 80 % RF før gulvbelegg  legges
  • planlegg godt slik at nødvendige materialer leveres kort tid innen de skal brukes
  • konstruksjoner må velges og dimensjoneres slik at fukt ikke får komme inn i materialet
  • bygningen må ventileres tilstrekkelig slik at vanndampen  som tilføres inneluften ventileres ut

Glassull og fukt

GLAVA® isolasjon er ikke hygroskopisk eller kapillærsugende og kan derfor ikke trekke til seg fukt eller vann. Glassull består av vannavisende, impregnerte glassfibere og opptil 99% luft. Vann vil derfor bare kunne trenge inn i isolasjonen under påvirkning av tyngdekraften. Glassull har god vanngjennomslippelighet, og vann som kommer inn dreneres gjennom den. Glassull i kontakt med fuktig luft eller vann kan ikke suge til seg fukt. Legges glassull i vann, vil kun den delen som er under vannoverflaten bli våt. Våt glassull gjenvinner sine gode termiske egenskaper etter den har tørket, med mindre den har blitt utsatt for forurenset vann. Forurenset vann fyller porene med smuss som opptar luftens plass og reduserer eller ødelegger isolasjonsegenskapene. Har glassullen blitt utsatt for forurenset vann, skal den skiftes. Hvis vannet var rent vil dette ikke påvirke isolasjonsegenskapene, når glassullen har tørket. Hvis glassullen er konstant nedfuktet, er dette uheldig for isolasjonsevnen, fordi den konstant svekkes.

Det er  liten fare for vekst av mikroorganismer i glassull fordi det er et uorganisk materiale, men mikroorgansimer kan vokse på nærmest alle materialer så lenge vilkårene for vekst er tilstede. Mikroorganismer vokser rasket i materialer som ikke tåler mye fukt over tid, for eksempel treverk. Hvis fuktighet blir liggende mellom eksempelvis bunnsvill/spikerslag og mineralull, tar det lang tid før dette tørker. Når treverket har blitt infisert, kan det over tid smitte over på mineralull og andre materialer. Våt og fuktig glassull skal derfor alltid taes ut av konstruksjonen så fort som mulig, slik at både konstruksjon og glassull får tørke skikkelig. Dette minimerer sjansen for skader.

Den våte glassullen kan med fordel settes på klosser slik at vannet lettere blir drenert gjennom platen/rullen. Er isolasjonen veldig våt må den behandles pent. Uttørkingstid er avhengig av tørkeforhold og hvor våt isolasjonen er. Klissvåt glassull tar lang tid å tørke.

Lagring av isolasjon skal fortrinnsvis skje innendørs. Blir isolasjonen lagret ute skal den legges på en plattform så den ikke blir liggende på fuktig grunn, og dekkes med en presenning. Våt/fuktig isolasjon i emballasje skal tas ut og tørkes som beskrevet over.