Gulv

Gulv

Generelt om gulvkonstruksjoner

Radon:
Radon er en forurensing som kan skade inneluften fra grunnen. Det er viktig å hindre innsig av strålefarlig radongass. Radon i nye bygninger skyldes hovedsakelig at radonholdig luft strømmer inn fra grunnen gjennom utettheter i golv og vegger mot terreng. Nye bygg må utføres med radonforebyggende tiltak. TEK10 angir krav som i praksis innebærer at de fleste nybygg må ha radonsperre og radonbrønn. Glava har radonsperrer og brønner i sortimentet til bruk i bruksgruppe A, B og C.

Gulvløsninger kan deles i følgende hovedtyper:
– gulv direkte på grunnen, både over og under terreng
– kjeller, bjelkelag mot uoppvarmet eller oppvarmet rom
– ringmur med kryperom, og bjelkelag av tre
– åpen fundamentering

Gulv direkte på grunn, over eller under terreng:
Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres. Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200.  Overflatevann må ledes bort fra bygningen. Tomten bør derfor planeres med fall bort fra bygningen i alle retninger.

Under isolasjonen legges et drenerende sjikt av finpukk med tykkelse minst 100 mm. Ved bløt undergrunn, eller der grunnvannsstanden kan nå opp til drenslaget, legges det en fiberduk mellom det drenerende laget og grunnen.
Radonsperre i bruksgruppe A legges før isolasjonen legges ut. Skal radonsperren legges i bruksgruppe B eller C så legges isolasjonen direkte på laget med drenerende masser.  Det benyttes vanligvis EPS (ekspandert polystyren) som gulvisolasjon. EPS har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på grunn-løsninger. Vi anbefaler at platene legges i flere lag og med forskutte skjøter. Radonsperre i bruksgruppe B legges enten mellom isolasjonslagene eller i topp. Legges den i topp skal sperren beskyttes med tykk plastfolie. Legges den mellom isolasjonslagene så husk glidesjikt mellom støp og isolasjonsplatene. Glidesjiktet er som regel plastfolie.
Vær nøye med overgangen mellom betonggulvet og vegg. Her må det være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også radoninntrengning.

Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett vil gi et betydelig varmetap fordi varmen ledes ut i ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate. Varmetapet vil bli redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet eller gulvet skilles fra veggen med isolasjon (kuldebrobryter).

U-verdikravet gjelder som gjennomsnitt for hele gulvflaten. U-verdien vil være avhengig av gulvets geometri, grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde, men mest av alt isolasjonstykkelsen.
Gulvets geometri er avgjørende fordi varmemotstanden i grunnen varierer med avstanden til ytterveggen (varmemotstanden vil bli dårligere jo nærmere ytterveggen vi beveger oss). For å beregne gulvets U-verdi må vi finne fordelingen av antall m2 gulvareal innenfor følgende avstander fra ytterveggen; 0-1 m, 1-3 m, 3-6 m og over 6 m, slik at vi kan finne en gjennomsnittlig U-verdi. Dette er forholdsvis tidkrevende, derfor har vi i våre tabeller gitt en gjennomsnittlig U-verdi basert på en oppgitt bredde samt lengde/breddeforhold på en frittliggende rektangulær bygning.
Generelt sett vil økende bredde på bygningen gi mindre isolasjonstykkelser, mens økende lengde/breddeforholdet (for et gitt areal) vil gi økende isolasjonstykkelser. Det vil si at det for varmeisolasjonens del er en kvadratisk bygningsform mer fordelaktig enn lange og smale bygninger.
Store bygninger vil generelt sett gi mindre isolasjonstykkelser i bakken enn små bygninger. Dette er fordi store bygninger har større arealandel som ligger lengre fra ytterveggen, og som dermed gir bedre varmemotstand.

Det skjerpede kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan medføre teleproblemer på grunn av redusert varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å markisolere ut fra fundament.
STYROFOAM™ XPS er skumplastisolasjon som er godt egnet til frostsikring og markisolering av fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger. Styrofoam har et meget lavt fuktopptak kombinert med høy trykkstyrke.

Bjelkelag mot kjeller:
Etasjeskiller mot uoppvarmet kjeller fylles helt opp med Glava Plate/Rull.  
Mellom oppvarmede rom må etasjeskilleren fylles helt med isolasjon fra bjelkelagskanten og minst like langt inn som veggtykkelsen, helst 60 cm inn. Resten bør isoleres med minst 150 mm isolasjon.
Ved store isolasjonstykkelser kan isolasjonen gjerne legges i to lag med forskutte skjøter.  
På undersiden av bjelkene/isolasjonen monteres VEMPRO™ vindsperre eller vindsperre av
gips-/trefiberplater. Kledning av plater kan erstatte bruk av vindsperre, men skal det brukes panel så skal det monteres en vindsperre på undersiden av bjelkelaget før panelet monteres.
Sørg alltid for god ventilasjon slik at luftfuktigheten holdes lav slik at faren for fukt og fuktskader reduseres/elimineres.

Ringmur med kryperom/bjelkelag mot det fri:
Ringmur med kryperom anbefales ikke i permanente boliger, da bjelkelag over kryperom ofte kan få omfattende fuktskader grunnet dårlig ventilasjon og fuktig grunn. Fuktskadene skyldes ofte perioder med høy relativ fuktighet og temperaturer over 5 grader C. Selv når kryperommet er godt ventilert med uteluft vil den relative fuktigheten være høy, spesielt om sommeren, fordi temperaturen ute er høyere enn inne i kryperommet. Massene i bakken kan holde på kulde og gjør at varmen stiger saktere i kryperommet enn ute.  Er grunnen fuktig kan det med fordel legges en plastfolie på bakken for å redusere fuktavdunstingen fra bakken.

Bjelkelaget fylles med Glava Plate/Rull. Ved store isolasjonstykkelser kan isolasjonen gjerne legges i to lag med forskutte skjøter.  Under isolasjonen/bjelkene festes en vindsperre. Bruk helst VEMPRO™ vindsperre eller andre vindsperrer av et syntetisk materiale grunnet ev. fukt.
Vær nøye med vindtettingen slik at luft ikke kommer inn i bjelkelaget. Det kan føre til kalde gulv.
Alternativt kan det lages et stubbloft. Når det brukes vindsperre på rull kan vindsperren klemmes mot bjelkesidene og kantbjelken med klemlister. Et stubbeloft av bord eller plater holder isolasjonen på plass, gir mekanisk beskyttelse og understøtting for vindsperren. Selv om det leveres platetyper med not og fjær, bør det likevel monteres en vindsperre som klemmes med lekter til bjelkene for å sikre lufttetting. Stubbloftsbord/- plater som vender mot bakken vil være utsatt for svertesopp og muggsoppvekst.

Vann- og avløpsledninger må frostsikres med varmekabler i isolerte oppstikk.

På telefarlig grunn må ringmuren og grunnen telesikres som for uoppvarmede konstruksjoner.

Åpen fundamentering:
Åpen fundamentering kan utføres med pilarer, grunnmursstriper eller rammede pæler. Løsningen gir uteklima under bjelkelaget, og kan medføre risiko for kalde gulv, trekkproblemer og økt energiforbruk. Åpen fundamentering er ikke en anbefalt løsning for permanente boliger. Bjelkelaget må isoleres meget godt og samtidig må man være meget nøye med vindtetting. Vann- og avløpsledninger må frostsikres med varmekabler i isolerte oppstikk. Pilarer og pæler må frostsikres, eller eventuelt føres ned til frostfri dybde.