Yttervegg

Yttervegg

BINDINGSVERK av ISO3 med innvendig påforing og 12 mm trefiberplate

Bindingsverket bygges med Iso3-stendere. Påforingen utføres med 48 x 48 mm innvendig.

Iso3-stenderen består av to deler trevirke med polyuretanskum imellom de to delene. Iso3 har tilnærmet samme stivhet som heltre og er rettere. Iso3-stenderen har lavere kuldebroverdi enn en tradisjonell gjennomgående stender av heltre.

Utvendig monteres vindsperre av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet som trenger igjennom ytterkledningen skal trenge videre inn i konstruksjonen.

Stenderverk med innvendig påforing gjør det enkelt å montere inntrukket dampsperre. Inntrukket dampsperre vil si at dampsperren monteres mellom stenderverket og den innvendige påforingen. 1/4-del av den totale isolasjonstykkelsen kan legges på varm side av dampsperren. Med denne løsningen kan elføringer legges innenfor dampsperren uten å ødelegge denne. OBS! Gjelder ikke bad/våtrom. Løsningen er heller ikke anbefalt i bygg som ikke er kontinuerlig oppvarmet.
Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperren er montert.

Hull i vind- og dampsperresjiktet må tettes godt for å unngå luftlekkasjer.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må man gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. Se egen dokumentasjon for Iso3 hos produsenten.
Ytterveggene må forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning.
Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Les også Generelt om yttervegger.

U-verdi - Enebolig, romhøyde 2,4 m
Isolasjons-
tykkelse
[mm]

Iso3 + påforing
[mm]

U-verdi [W/m2K]
EXTREM
32 
PROFF
34
37 ØKONOMI
38    
250 200 + 48 x 48 0,136 0,146 0,155 0,158
270 220 + 48 x 48 0,125 0,134 0,143 0,145
300 250 + 48 x 48 0,112 0,120 0,127 0,129
350 300 + 48 x 48 0,100 0,106 0,113 0,115
Brann-
motstand

REI 30¹


U-verdi - Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m
Isolasjons-
tykkelse
[mm]

Iso3 + påforing
[mm]

U-verdi [W/m2K]
EXTREM
32 
PROFF
34
37 ØKONOMI
38    
250 200 + 48 x 48 0,141 0,152 0,160 0,163
270 220 + 48 x 48 0,129 0,139 0,147 0,149
300 250 + 48 x 48 0,116 0,123 0,130 0,133
350 300 + 48 x 48 0,103 0,110 0,116 0,118
Brann-
motstand

REI 30¹


U-verdi - Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m
Isolasjons-
tykkelse
[mm]

Iso3 + påforing
[mm]

U-verdi [W/m2K]
EXTREM
32 
PROFF
34
37 ØKONOMI
38    
250 200 + 48 x 48 0,146 0,158 0,166 0,168
270 220 + 48 x 48 0,133 0,144 0,151 0,153
300 250 + 48 x 48 0,118 0,126 0,134 0,136
350 300 + 48 x 48 0,107 0,114 0,120 0,122
Brann-
motstand

REI 30¹


U-verdi - Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører
Isolasjons-
tykkelse
[mm]

Iso3 + påforing
[mm]

U-verdi [W/m2K]
EXTREM
32 
PROFF
34
37 ØKONOMI
38    
250 200 + 48 x 48 0,131 0,140 0,150 0,153
270 220 + 48 x 48 0,121 0,129 0,138 0,141
300 250 + 48 x 48 0,109 0,116 0,124 0,126
350 300 + 48 x 48 0,096 0,102 0,109 0,111
Brann-
motstand

REI 30¹


Ny beregningsforutsetninger for U-verdier.

Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle beregningsforutsetninger. 

Frem til nå har U-verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/c 60 cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U-verditabeller, samt at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning 471.012 fra SINTEF Byggforsk.

I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med vinduer og dører, det faktum av vegglengder ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra stendere i forbindelse med hjørner og der hvor konsentrerte laster skal føres ned.

Den nevnte anvisningen (471.012) er nå oppdatert, utvidet og publisert.
Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene.

GLAVA® synliggjør dette ved å bruke fire tabeller.

  • Enebolig, romhøyde 2,4 m.
    Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre.
    Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)
  • Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.
    Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)
  • Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.
    Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)
  • Vegg med romhøyde 2,4 m.
    Viser en U-verdi uten vinduer og dører, kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill.
    Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)


Anvisningen har blitt utvidet til flere blader;

  • 471.231 U-verdier for vegger over terreng, grunnlag for beregninger
  • 471.401 U-verdier. Vegger over terreng med bindingsverk av tre med gjennomgående stendere
  • 471.411 U-verdier. Vegger over terreng med bindingsverk av tre med kontinuerlig utvendig isolasjon

SINTEF jobber forløpende med å publisere flere blader for flere konstruksjonstyper.

Verdien er beregnet etter NS-EN ISO 10211, som er en tredimensjonal beregning, erfaringsmessig vil dette bedre U-verdien på tusendelsnivå.