Yttervegg

Yttervegg

Generelt om yttervegger

Generelt
Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering og fare for skader.
Det er fordelaktig å flytte dampsperresjiktet slik at inntil 1/4-del av den totale isolasjonstykkelsen ligger på den varme siden av dampsperren. Denne løsningen kalles inntrukket dampsperre og den nærmest eliminerer faren for at damsperresjiktet blir perforert av skjult elektrisk anlegg e.l. OBS! Gjelder ikke bad/våtrom, og anbefales heller ikke for bygg som ikke er kontinuerlig oppvarmet.
    
Vindsperren plasseres utenfor varmeisolasjonen. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet som trenger igjennom ytterkledningen skal trenge videre inn i konstruksjonen.

Hull etter gjennomføringer i vind- og dampsperresjiktene må tettes godt for å unngå luftlekkasjer.
    
Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Varmemotstanden er proporsjonal med isolasjonens tykkelse.
    
Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må man gå inn med separat avstivning med GLAVA® Avstivningsstag, innfelte bord i stenderverket e.l.
Ytterveggene må forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning.
Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.
   
Oppvarming av bygget skal først begynne etter at dampsperre er montert. Hvis ikke kan det lett oppstå kondens i ytre deler av konstruksjonen.

Kjelleryttervegger
For vegger mot terreng uten innstøpt isolasjon anbefaler vi at halvparten av den totale isolasjonstykkelsen legges utvendig. Det er viktig for å oppnå god sikkerhet mot fukt og fuktskader på grunn av kondens.  Når det kun isoleres på innsiden reduseres varmetapet til mur/betongveggen og den blir kaldere,  og sjansen for kondensering øker. Når det isoleres på utsiden reduseres faren for fukt betraktelig. Veggen kommer i et annet klima - den blir varmere og tørrere.  Hvis det ikke er mulig å isolere på utsiden brukes maks. 50 mm for betong- og murvegger og 70-100 mm for lettklinker- og porebetongvegger.
    
Dampsperre benyttes kun i innvendig påforede kjelleryttervegger med liten oppfyllingshøyde (inntil halve vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Det bør av samme grunn heller ikke benyttes innvendig kledning eller maling med stor dampmotstand.
Legges halvparten av den totale isolasjonstykkelsen, eller mer, på utsiden av veggen kan dampsperre droppes, uavhengig av om det er oppfylling eller ikke.
For bad og våtrom gjelder andre forutsetninger. Der skal det som regel alltid være damptett på innsiden.
    
Til utvendig kjellerytterveggsisolering benyttes STYROFOAM™ 250 SL-A-N (XPS) når du skal tilbakefylle med drenerende masser. STYROFOAM™ PERIMATE™ DI-A-N er alternativet der det tilbakefylles med stedlige masser. PERIMATE™ har drensriller i overflaten, samt en pålimt duk. Ytterligere bruk av grunnmursplater er ikke nødvendig.
Ved bruk av STYROFOAM™ vil vi at platene skal legges direkte mot murveggen. Ønsker man å bruke en knasteplate så skal denne legges på utsiden av isolasjonen.

Beregningsforutsetninger for U-verdier
Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Frem til 2012  har U-verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/c 600 mm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U-verditabeller, samt at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning 471.012 fra SINTEF Byggforsk.
I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbin-
delse med vinduer og dører, det faktum av vegglengder
ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra stendere i forbindelse med hjørner og der hvor konsentrerte laster skal føres ned.
Den nevnte anvisningen (471.012) er nå oppdatert, utvidet og publisert. Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene.

GLAVA® synliggjør dette ved å bruke fire tabeller.

- Enebolig, romhøyde 2,4 m
 Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel
(hhv 36 og 48 mm stender)

- Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m
Veggfelt med 16 og 22 % treandel
(hhv 36 og 48 mm stender)

- Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m
Veggfelt med 20 og 26 % treandel
(hhv 36 og 48 mm stender)

- Vegg med romhøyde 2,4 m uten dører og vinduer
U-verdien forutsetter stendere c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel
(hhv 36 og 48 mm stender)

Verdien er beregnet etter NS-EN ISO 10211, som er en tredimensjonal beregning. Erfaringsmessig vil dette bedre U-verdien på tusendelsnivå.