Yttervegg

Yttervegg

yttervegg av ISO3 med innvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate

Påforingen utføres med 48 x 48 mm innvendig. Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå.

Iso3 har tilnærmet samme stivhet som heltre og anvendes som vanlig trelast. Den laminerte løsningen med spesialsortert trelast gir et rett og stabilt produkt. I Iso3 benyttes miljøvennlig polyuretan der drivmediumet er vann.
Lambdaverdien for polyuretanskummet er 0,030 W/mK, og det er fire ganger bedre enn vanlig treverk. Dette gir en effektiv barriere mot overføring av energi (kulde)
gjennom bindingsverket.

Utvendig monteres vindsperre av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen.

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre. Inn-trukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig påforing, men husk å ha minst tre ganger så mye isolasjon på utsiden av damp-
sperren, i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges
innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS! Gjelder ikke bad.
Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Denne løsningen er ikke egnet for bad.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning.
Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

U-verdi - Enebolig, romhøyde 2,4 m
Isolasjons-
tykkelse
[mm]

Iso3 + påforing
[mm]

U-verdi [W/m2K]
EXTREM
32 
PROFF
34
PROFF
35
37 ØKONOMI
38    
250 200 + 48 x 48 0,136 0,146 0,149 0,155 0,158
270 220 + 48 x 48 0,125 0,134 0,137 0,143 0,145
300 250 + 48 x 48 0,112 0,120 0,122 0,127 0,129
350 300 + 48 x 48 0,100 0,106 0,108 0,113 0,115
Brann-
motstand

REI 30


U-verdi - Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m
Isolasjons-
tykkelse
[mm]

Iso3 + påforing
[mm]

U-verdi [W/m2K]
EXTREM
32 
PROFF
34
PROFF
35
37 ØKONOMI
38    
250 200 + 48 x 48 0,141 0,152 0,155 0,160 0,163
270 220 + 48 x 48 0,129 0,139 0,141 0,147 0,149
300 250 + 48 x 48 0,116 0,123 0,125 0,130 0,133
350 300 + 48 x 48 0,103 0,110 0,112 0,116 0,118
Brann-
motstand

REI 30


U-verdi - Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m
Isolasjons-
tykkelse
[mm]

Iso3 + påforing
[mm]

U-verdi [W/m2K]
EXTREM
32 
PROFF
34
PROFF
35
37 ØKONOMI
38    
250 200 + 48 x 48 0,146 0,158 0,160 0,166 0,168
270 220 + 48 x 48 0,133 0,144 0,146 0,151 0,153
300 250 + 48 x 48 0,118 0,126 0,128 0,134 0,136
350 300 + 48 x 48 0,107 0,114 0,116 0,120 0,122
Brann-
motstand

REI 30


U-verdi - Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører
Isolasjons-
tykkelse
[mm]

Iso3 + påforing
[mm]

U-verdi [W/m2K]
EXTREM
32 
PROFF
34
PROFF
35
37 ØKONOMI
38    
250 200 + 48 x 48 0,131 0,140 0,143 0,150 0,153
270 220 + 48 x 48 0,121 0,129 0,132 0,138 0,141
300 250 + 48 x 48 0,109 0,116 0,118 0,124 0,126
350 300 + 48 x 48 0,096 0,102 0,104 0,109 0,111
Brann-
motstand

REI 30


Ny beregningsforutsetninger for U-verdier.

Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle beregningsforutsetninger. 

Frem til nå har U-verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/c 60 cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U-verditabeller, samt at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning 471.012 fra SINTEF Byggforsk.

I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med vinduer og dører, det faktum av vegglengder ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra stendere i forbindelse med hjørner og der hvor konsentrerte laster skal føres ned.

Den nevnte anvisningen (471.012) er nå oppdatert, utvidet og publisert.
Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene.

GLAVA® synliggjør dette ved å bruke fire tabeller.

  • Enebolig, romhøyde 2,4 m.
    Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre.
    Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)
  • Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.
    Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)
  • Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.
    Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)
  • Vegg med romhøyde 2,4 m.
    Viser en U-verdi uten vinduer og dører, kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill.
    Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)


Anvisningen har blitt utvidet til flere blader;

  • 471.231 U-verdier for vegger over terreng, grunnlag for beregninger
  • 471.401 U-verdier. Vegger over terreng med bindingsverk av tre med gjennomgående stendere
  • 471.411 U-verdier. Vegger over terreng med bindingsverk av tre med kontinuerlig utvendig isolasjon

SINTEF jobber forløpende med å publisere flere blader for flere konstruksjonstyper.

Verdien er beregnet etter NS-EN ISO 10211, som er en tredimensjonal beregning, erfaringsmessig vil dette bedre U-verdien på tusendelsnivå.