Energitiltak (§14-3)

Energitiltaksmodellen handler i prinsippet om å oppfylle en serie enkelttiltak. Dersom samtlige tiltak er oppfylt, er forskriftskravet tilfredsstilt. Omfordeling mellom de enkelte tiltakene kan gjøres. Det vil si at det du "taper" ett sted må du "ta igjen" på ett av de andre tiltakene. For boligbygging tillates omfordeling mellom U-verdier, kuldebroverdi, infiltrasjonstall og varmegjenvinning. For øvrige bygninger tillates kun omfordeling mellom U-verdier og kuldebroverdi.

En viktig egenskap ved energitiltaksmodellen er at oppfyllelse av forskriftskravet er uavhengig av byggets form. Det vil si at modellen ikke tar hensyn til byggets form og areal, så lenge de enkelte energitiltakene tilfredstiller hvert sitt krav. Dette er i motsetning til energirammemodellen, der byggets form påvirker resultatet.

Det er også viktig å merke seg at bruk av lokal kjøling utelukker energitiltaksmodellen. Da må det benyttes energirammemodellen.

Energirammer (§14-4)

For å bruke energirammemodellen må det utføres en energiberegning ihht. NS 3031. Beregningen må dokumentere av byggets forventede netto energibruk er lavere enn energirammekravet for den aktuelle bygningstypen som angitt i forskriftene.

Rammekravene er noe skjerpet i TEK10 i forhold til tidligere forskrift. Dette er i hovedsak en konsekvens av skjerpet krav til varmegjenvinningsgrad for ventilasjonsanlegg. Kravet er økt fra 70 til 80% (gjelder for alle bygninger, bortsett fra boligbygg). For sykehus, sykehjem og lett industri/ verksteder er det nå to ulike rammekrav, avhengig av om varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/ smitte eller ikke. I bygninger som innehar flere funksjoner, skal bygningen deles opp i soner ut i fra bygningskategori, og de respektive energirammene skal oppfylles for hver sone.

Vær klar over at de enkelte energirammekravene er bestemt gjennom beregning av eksempelbygg, og at disse eksempelbygg stort sett har en enkel hovedform, uten komplisert geometri og utspring. Konsekvensen blir at jo mer komplisert bygningens form er, jo vanskeligere blir det å oppfylle rammekravet.

Minstekrav (§14-5)

Uansett om energitiltak- eller energirammemodellen benyttes skal alle bygg oppfylle de gitte minstekrav. Dette er for å sikre at standarden til den enkelte bygningsdel ikke senkes under det akseptable gjennom tekniske bytter og omfordeling av tiltak. Minstekravene omhandler U-verdier for yttervegger, tak, gulv og vinduer/ dører, samt krav til lufttetthet og solskjerming.

Minstekravene beskriver også at rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap.

Unntatt for småhus, gjelder følgende: "U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24". Dette tilsvarer et vindusareal på 20 % av oppvarmet BRA og U-verdi 1,2 W/m2K. Det vil si at glassareal kan økes utover 20 %, men at dette kun kan aksepteres ved å forbedre U-verdien på vinduene tilsvarende. Man kan ikke kompensere økt glassareal med andre tiltak.

For øvrig

For bygninger under 30 m2 skal du kun tilfredsstille minstekravene til U-verdi samt kravet om isolering av rør, kanaler og utstyr.

Fritidsboliger under 150 m2 skal kun oppfylle minstekravene, samt tilknytningsplikt i områder med fjernvarme. Fritidsboliger under 50 m2 er fritatt fra bestemmelsene om energieffektivitet.

Boligbygninger og fritidsboliger med laftede yttervegger har enklere minstekrav. Disse boliger skal kun oppfylle minstekravene og trenger ikke å dokumentere oppfyllelse av tiltaksmodellen eller rammekravsmodellen. I TEK 10 har man gått over til å sette krav til tykkelse, og bruker begrepene 6" og 8" laft i ytterveggen, isteden for tallkravene som var brukt i TEK 07.

Energiforsyning (§14-7)

Forskriftene stiller krav til at en vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/ eller fossile brensler. Dette gjelder minimum 60 % av netto varmebehov i bygninger over 500 m2, og minimum 40 % i bygninger under 500 m2.

Varmekilder kan være bioenergi, solvarme, fjernvarme o.l. Fellestrekket er at systemene krever vannbåren varmefordeling, eller direkte strålingsvarme fra en sentral varmekilde (ovn, peis el.). Vannbåren varme er uansett en fordel med hensyn til fleksibilitet i valg av energiforsyning i bygningens levetid.

Direktevirkende elektrisitet er i veiledningen beskrevet som;

panelovner, elektriske varmekabler, stråleovner, elektrobasert varmebatteri i ventilasjonsanlegg, elektrokjel, elektriske varmtvannsberedere o.l. Direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmeopumpesystemet. Unntaket til dette kravet ( om direktevirkende elektrisitet og/eller fossile brensler) er boligbygninger med et netto varmebehov under 15000 kWh/år, eller der det kan dokumenteres at varmeløsningene vil medføre merkostnader over boligbygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/ eller fossile brensler.

Ikrafttredelse og overgangsordning

Den tekniske forskriften, TEK10, trådte i kraft 1. juli 2010. I ett år kan prosjektet velge om det vil følge TEK10 eller gamle forskriften TEK07. Det er enten eller. Det er ikke mulig å "shoppe" det som passer fra det ene og det andre regelsettet. Statens bygningstekniske etat, BE, skriver følgende: "Vi minner om at det alltid er lov, og ofte klokt, å gjøre bygninger bedre enn forskriftenes minimumsnivå."

To regler i TEK10 trer i kraft 1. juli 2010, helt uten overgangsordning. Det er kravet om at prosjekterende og utførende skal lage FDVdokumentasjon og levere den til søker og at eier skal oppbevare den (TEK §§ 4-1 og 4-2). Det andre er kravet om at det skal være plan for avfallsbehandlingen under rive- og byggeprosessen og at det skal dokumenteres ved ferdigattest at avfallet er betryggende levert til rett mottaker i samsvar med avfallsplanen (TEK10 §§ 9-5 til 9-9).

Noen prosjekter har vært under planlegging lenge. Dersom prosjektering er begynt før reglene trådte i kraft 1. juli 2010 og det å følge de nye kravene vil føre til omfattende og kostbare omarbeidinger i det som er prosjektert, kan kommunen godta at bygningen følger TEK07 også etter at overgangsperioden ellers er ute. Det er i så fall en beslutning i det enkelte tilfelle der ulempene må vurderes.