Et passivhus (fra tysk: Passivhaus) er hus som er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk enn vanlige hus. Passivhus har et energibehov som er ca. 75 prosent mindre enn i tradisjonelle boliger. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som bl.a. ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning. Dette, og strenge krav til utførelse, gjør at passivhus oppfattes som miljøvennlige med høy kvalitet, godt inneklima og svært lavt energibehov. I land som Tyskland og Østerrike, har en lang erfaring med slike hus, og passivhus er blitt både et kvalitetstempel og en merkevare.

Trenger erfaring

Trine Dyrstad Pettersen er teknisk sjef i Mesterhus. Selv om hun ser mye positivt med passivhusteknologi, tar verken hun eller Mesterhus stilling til om passivhus er framtidens løsning. Før en slik konklusjon kan fattes mener hun vi må få mer erfaring med både å bygge og bo.

- Akkurat nå er vi i en læreprosess. Det er først når vi har bred erfaring med bygging og med hvordan det er å bo i et passivhus at vi eventuelt kan slå på stortromma. Men dersom det er en kunde som spør meg om han skal bygge et ”vanlig” hus og sette inn en varmepumpe, eller om han skal velge et passivhus, vil jeg anbefale passivhus. Det er enklere å forholde seg til passivhusets løsninger enn et hus med masse teknologi. Fordelen er at det er passive løsninger – enkelt for som huseieren, stort sett som å bo i et vanlig hus – bare mye bedre, sier Trine Dyrstad Pettersen.

Vi vet ikke nok

Selvfølgelig finnes det skeptikere også.
- Det er en heftig diskusjon i bransjen rundt passivhus. Det gjelder spørsmål om inneklima, fuktighet og sårbarhet. Erfaringen med passivhus kommer fra sentral-Europa, men her i landet er det andre klimatiske forhold, og etter min mening vet vi ikke nok om hvordan passivhusteknologien fungerer her, sier Rolf Jacobsen i Gaia Arkitekter.
- Jeg sier ikke at passivhus er noe tull, men jeg mener at det er viktig å få mer kunnskap og at en parallelt må utforske alternative lavenergistrategier, slik som f.eks. aktivhus-konseptet. Myndighetene må gå foran i dette arbeidet, sier Rolf Jacobsen.

Merkostnad på 1.000,- til 1.500,- per kvm

Dersom du velger passivhus, vil det gi en merkostnad på mellom 1.000- og 1.500,- kroner per kvadratmeter. Men Enova gir tilskudd, og investeringen vil ganske raskt være lønnsom (avhengig av rentenivå og strømpris).

Rudshagen på Mortensrud

OBOS oppfører 17 passivhus på Mortensrud i Oslo. Boligene har en kubisk huskropp og er gjort så kompakte og arealeffektive som mulig. Husene har ekstra tykk isolasjon med 35 cm i yttervegger, 50–60 cm i tak og 40 cm i gulv,  i tillegg til ”superisolerte” passivhusvinduer og dører (U=0,8 W/m 2 K). I husene på Mortensrud ble GLAVAs Extrem valgt til isolasjon i veggene. Dette ga huseierne noe slankere vegger og et økt boligreal på to kvadratmeter i forhold til om det var blitt brukt vanlig isolasjon.

- Vi i OBOS vil være i front også i miljøspørsmål. Passivhusteknologi kan være grunnlaget for morgendagens miljøforskrifter, sier informasjonssjef Åge Pettersen i OBOS.

Hvorfor bygge passivhus?

Det er en rekke gode grunner til at det bør bygges flere lavenergiboliger og passivhus i Norge. Energi til drift av norske bygninger utgjør 40 prosent av landets totale energibruk, hvor to tredeler går til boliger, og denne sektoren representerer den største energibruksveksten av samtlige sektorer. Vi bør gjøre oss mindre avhengig av fossilt brensel, og passivhus og lavenergiboliger gjør oss bedre forberedt for en energikrise. Passivhus/lavenergiboliger gir robuste løsninger med lang levetid, er kostnadseffektive og har god lønnsomhet. På kjøpet får en boliger med godt inneklima, god termisk komfort og som er like enkelt å bo i som et hvilket som helst annet hus og som vil gi økt verdi på boligen i fremtiden. Selv om det kommer kalde vintre med høye strømpriser, vil man ikke oppleve de store utslagene på strømregningen.

Les mer i GLAVAs nye kundemagasin EFFEKT.

Du kan abonnere på magasinet ved å trykke på denne lenken.