- At tekniske anlegg også inkluderes i ordningen innebærer at det blir økt fokus på installasjoner som ofte blir uteglemt i debatten om energisparing i bygg, sier Henrik Stene, produktsjef industri/vvs/marine i Glava.
Det er blant annet i kjeleanlegg som varmes opp med fossilt brensel og klimaanlegg hvor energibruken skal vurderes.
- Det finnes enkle tiltak på isolasjonssiden som gir umiddelbar effekt på energieffektiviteten på slike anlegg. Dette er passive tiltak som ikke krever vedlikehold og driftskostnader, sier Stene.
I Norge skal standarden NS-EN 12828 følges med hensyn til valg av energieffektiv isolasjonstykkelse for isolering av vannbårne varmeanlegg.

Økt bevissthet
Det er Norges vassdrags- og energidirektorat som utformer ordningen, som ble innført 1. januar, og nå blir obligatorisk fra 1. juli. Tanken er at energimerkingen skal gi økt bevissthet rundt energiforbruk i tekniske anlegg og boliger. Målet er å stimulere flere eiere av bygg til å gjennomføre energisparende tiltak. Energiattesten vil også inneholde en tiltaksliste.
Det er først ved salg eller utleie av boliger at energimerkingen blir obligatorisk. Da skal eier legge frem energiattest til kjøperen eller leietakeren. For yrkesbygg er kravet at all bygg over 1.000 kvadratmeter alltid skal ha gyldig energiattest. For de yrkesbygg under 1.000 kvadratmeter er kravet det samme som for bolig: Ved salg og utleie skal det være energiattest.

Fra A til G
Karakterskalaen på energimerkingen går fra A til G, hvor de to første bokstavene tildeles bygg som er passivhus og lavenergiboliger. Bygges det etter dagens forskrifter vil boligen få karakteren C. Eldre bygninger, som har et energibehov som er dårligere enn dages forskrifter, vil havne i intervallet D til G.
I tillegg til energimerket, vil også bygningen få et såkalt oppvarmingsmerke som indikerer om oppvarmingen er basert på lav andel elektrisitet og fossil energi eller høy andel elektrisitet og fossil energi.
Selve energimerkingen kan utføres på egenhånd på www.energimerking.no.