Denne standarden gjelder for vannbaserte varmesystemer og ble norsk standard 1.mai 2003. Standarden setter blant annet krav til isolasjonstykkelse på røranlegget på grunn av energioptimalisering.

Standarden spesifiserer krav for vannbaserte varmesystemer med maks. medietemperatur på +105°C. For temperaturer høyere enn +105°C kan andre kriterier gjelde.

Denne standard dekker konstruksjon av:

• Varmeleveransesystemer (varmekjelen)
• Distribusjonssystemer (ledningsnettet)
• Varmeavgivelsessystemer (radiator)
• Reguleringssystemer (ventiler o.l.)

Komponenter og rør for vannbaserte varmesystem, som ikke direkte bidrar til varmeavgivelse, skal isoleres på en slik måte at man:

• Begrenser energitap
• Hindrer for høy overflatetemperatur som kan føre til skader på personer, dyr og ting.
• Hindrer frostsprengning

Videre står der at isolasjonsmaterialet som benyttes skal være tilpasset den enkelte applikasjonen og hindre korrosjon samt at isolasjonsmaterialet og tykkelse skal velges i henhold til nasjonale regler med hensyn på brannmotstand.

NS-EN 12828 stiller krav til tillatt varmetap ut ifra følgende kriterier:

• Rørdimensjon
• Driftstider
• Medie temperatur
• Gjennomsnittlig omgivelsestemperatur gjennom perioden for varmeanlegget
• Driftsperioden for varmeanlegget
• Isolasjonsmaterialets varmeledningsevne

Nødvendig isolasjonstykkelse beregnes i standarden for ikke å overskride det tillatte varmetapet. Hensikten er å unngå unødvendig energiforbruk og at varmeavgivelsen fra installasjonen ikke forhindrer en hensiktsmessig regulering av romtemperaturen.

Eksempel: Nødvendig isolasjonstykkelse for Glava Tapelock Rørskål (λv/50°C=0,035W/m·K) ved 8 måneders drift på varmeanlegg, medietemp. +80°C og omgivelsestemperatur +20°C:

• DN10-15:     20mm
• DN20-25:     30mm
• DN32-40:     40mm
• DN50-80:     50mm
• DN100-150: 60mm
• DN200-300: 80mm