Teori

Støyisolering

Det vi vanligvis mener med lyd er bølger som brer seg med en slik frekvens at bølgene kan oppfattes av det menneskelige øret.

Mennesket har mulighet til å oppfatte dype lavfrekvente basslyder fra ca. 20 Hz og opp til lyse diskantlyder på ca. 20000 Hz. Når en lydbølge treffer en flate vil noe av bølgens energi bli reflektert og en del bli absorbert i flatens materiale. Noe av den absorberte energien vil bli transmittert tvers gjennom materialet men en del vil omdannes til varme ide lydbølgene møter motstand gjennom materialet.

I tekniske rom kan vifter og aggregater forårsake et høyt støynivå. Det er ikke ønskelig at denne støyen brer seg til omkringliggende rom hvor det er et krav til lavere støynivå.

Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner og aksepterte grenseverdier for lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder, begge for ulike bygningskategorier, er angitt i Norsk Standard NS 8175. Hver bygningskategori er inndelt i 4 klasser; A, B, C og D, der lydklasse C anses som tilstrekkelig for å tilfredsstille de krav som er satt i Teknisk Forskrift. Høyeste grenseverdier for lydnivå innendørs fra tekniske installasjoner er angitt i tabellen nedenfor som LA,max  i klasse C og er målt i [dBA].

Lydnivå i dB(A)
For å karakterisere lyd er det vanlig å bruke betegnelsen dB(A). Dette er et veid middeltall (A-veiing) for ulike frekvenser konstruert for å etterligne ørets måte å oppfatte lyd på. Veiekurven er dermed tilpasset ørets følsomhet for de ulike frekvensene. En lydreduksjon på 8-10 dB(A) vil øret oppfatte som en halvering av lyden.

Hva er støy?
Lyd er svingninger som kan oppfattes med hørselen. Den kan opptre i alle medier, men normalt snakker man om svingninger i luft. Svingningene overfører bevegelsesenergi fra en partikkel til en annen og slik beveger lyden seg gjennom mediet. Når lyden oppfattes som uønsket er det snakk om støy.