• Termisk isolering

Termisk isolering

  • Forekommer det en temperaturforskjell mellom to sider av et materiale eller en konstruksjon, vil det alltid gå en varmetransport mot den siden med lavest temperatur. Dette og mange andre ting gir vi en gjennomgang på her.

    Varmetransport
    Forekommer det en temperaturforskjell mellom to sider av et materiale eller en konstruksjon, vil det alltid gå en varmetransport mot den siden med lavest temperatur. For rør- og ventilasjonsledninger, tanker o.l. vil denne varmetransporten i hovedsak skje gjennom tre transportformer:
    •   Ledning
    •   Konveksjon (strømning)
    •   Stråling

    Ledning finner sted både i faste stoffer, væsker og gasser og består i at varmen forplanter seg gjennom stoffet som molekylbevegelser. “Varmere” molekyler overfører gjennom støt noe av sin energi til “kaldere” og mer energifattige molekyler.

    Konveksjon (også kalt strømning) finner sted i gasser og væsker. I bygningsfysikken er det stort sett bare konveksjon i luft som har noen praktisk betydning. Konveksjon kan oppstå i et hulrom omgitt av to flater med ulik temperatur. Luften mot den varme overflaten blir oppvarmet, den blir da lettere og stiger opp. Langs den kalde flaten blir luften avkjølt, da blir den tyngre og synker. Tilsammen fører disse mekanismene til at luften i hulrommet sirkulerer. Denne sirkulasjonen, som kalles naturlig ventilasjon, fører til at varme blir transportert fra den varme til den kalde siden.

    Stråling kan, i motsetning til ledning og konveksjon, også forekomme i vakum. Varme kan overføres fra en materialoverflate til en annen ved termisk stråling. Alle materialer sender ut (emitterer) termisk stråling som er sterkt avhengig av overflatetemperaturen. Det vil gå en netto varmestrøm fra varm til kald side, fordi en varm overflate sender ut mer stråling enn en kald.

    [artikkelen fortsetter]

  • Emmisiviteten (ε) til overflaten av isolasjonsmaterialet er avgjørende for strålingsbidraget til omgivelsene. En sort og matt overflate vil gi et høyere strålingsbidrag enn en lys og blank overflate. Dette er viktig å ta hensyn til når man skal kondensisolere en kald kanal eller rørledning og samtidig ønsker å kle isolasjonen med en blank overflate. Man vil da oppleve at krav til nødvendig tykkelse for å hindre overflatekondens vil være større enn om overflaten var sort og matt.

    Varmekonduktivitet
    Varmetransporten er avhengig av materialets varmekonduktivitet (også kalt varmeledningsevne). Varmekonduktiviteten blir gjerne forkortet med den greske bokstaven lamda, λ. Et godt isolerende materiale skal ha lav λ-verdi. Hvor mye varme som strømmer gjennom isolasjonen er avhengig av varmeledningstallet, isolasjonstykkelsen og temperaturforskjellen. Denne verdien forandrer seg ved svingninger i temperatur og fuktighet. Fuktighet skal ikke trenge inn i isolasjonsmaterialet. Fuktig isolasjon bør skiftes ut snarest. Fuktig isolasjon gir økt varmetap og kan føre til skader på annet utstyr og materiale hvis det ikke får anledning til å tørke ut.

    Mineralull er imidlertid ikke hygroskopisk eller kapillær-sugende og kan derfor ikke trekke til seg fukt eller vann. Vann vil derfor bare kunne trenge seg inn i isolasjonen under påvirkning av tyngdekraften og vannet vil bli drenert gjennom den.

    Materialets evne til varmeisolering uttrykkes altså som  λ-verdi [W/mK]. Teoretisk fremstilt vil varmekonduktiviteten være den varmemengde (W) pr. tidsenhet som ved stasjonære forhold går gjennom 1 m2 av et materiale med tykkelse 1 meter når temperaturforskjellen mellom kald og varm side er 1 K (Kelvin).
    Ved beregning av varmetap fra et isolert objekt må det derfor benyttes λ-verdi for den aktuelle temperatur da λ-verdien vil endre seg med middeltemperaturen. I produktdatablader står derfor λ-verdi oppgitt for hele temperaturintervallet der produktet kan anvendes. Temperaturen oppgis som middeltemperatur (tm) i isolasjonssjiktet. Denne finnes ved å regne ut gjennomsnittet av medietemperatur og omgivelsestemperatur.

    Formelen for beregning av varmetap fra en rørledning er forskjellig enn for beregning av plane flater. Grunnen til det er fordi varmen spres over en mye større ytterflate når det går radielt fra midten av røret. Varmetapet kan beregnes i GTI-programmet for Teknisk isolering.

Kontakt oss

GLAVA AS
Nybråtveien 2
Postboks F
1801 Askim

Tlf.: 69 81 84 00
Faks: 69 81 84 78
post@glava.no

storkolli4_pack3.jpg

Copyright © GLAVA®

Vis infobar
Følg oss