– Nettopp mangfoldet er noe av utfordringen med å bygge et kulturhus med mange rom – med helt ulike lydbehov. I en konsertsal handler det om å tilpasse typen musikk som fremføres. Forsterket musikk krever et relativt dødt rom, og det er viktig å ha kontroll på alle frekvenser, noe som ofte krever store absorbentvolumer. Mens ikke forsterket/akustisk musikk krever et mer klangfullt rom – med helt andre krav til lydspredning fordi stemmer og instrumenter ikke får hjelp av mikrofoner og høyttalere, sier Glavas lyddoktor, Halvor Berg.

Lyddoktor episode 2: Kulturhus

Minst mulig klang

Noen av de samme prinsippene gjelder i øvingsrom - akustisk sang og et rockeband har helt ulike lydbehov, mens f.eks. dansesaler er en kombinasjon av gymsal og klasserom med et lydnivå der taletydelighet og kort etterklang er viktig. I tillegg kommer administrasjonen som har de samme behovene som i «alle» kontorer; minst mulig lydspredning og lavt lydnivå.

– Dessuten er det viktig at det i et så mangfoldig hus innarbeides en kultur og adferd som fungerer i det respektive sosiale miljøet, og at fellesområder som kaféer o.l. har minst mulig klang, sier Halvor Berg.

Ganske optimalt på Hamar

Hvordan har dere klart å dekke alle de ulike lydbehovene, Terje Gloppen, kulturhusleder Hamar Kulturhus?

– I planleggingen og byggingen vektla vi at huset skal være et flerbrukshus og mangefasettert bygg for omtrent alle kulturaktiviteter. Store deler av huset er bygd med tanke på øvingsfasiliteter for kor, korps og kulturskole. I tillegg har vi arenaene som er spesialbygd for sal- og sceneopplevelser for publikum. Jeg opplever lydtilpasningen i kulturhuset vårt er ganske optimalt, både for brukere og for publikum, sier Terje Gloppen.