Hei! Vi ser at nettleseren din kan være utdatert. Det er ikke sikkert all funksjonalitet eller innhold blir vist på riktig måte. Vi anbefaler deg derfor å oppdatere nettleseren din.
Finn din nettleser her
– Det kan være lang vei fra ja i generalforsamling til energieffektivisering av borettslaget.
Slik illustrerer Rune Wara utfordringen med å få fart på energieffektivisering av Norge. Det går for sakte. Det fastslår han som energiengasjert boligforvalter, i rollen som teamleder for prosjekt- og byggeledelse hos boligbyggelaget Bonord i Tromsø.
Han mener det trengs en kraftig realitetsorientering av behovet for å oppgradere eldre bygg. Hva som bør og må gjøres for å energieffektivisere boligbygg er en vekker for mange som bor i borettslag, og som ser for seg enkel oppgradering.
– Det som starter med et ønske om å skifte vinduer kan fort bli behov for full rehabilitering, for å oppnå energieffektivisering.
Wara registrerer at det er lange prosesser for å få boligeiere i borettslag til å si ja i generalforsamling. Så lenge det ikke følger støtteordninger med tiltakene.
– Det sitter langt inne å få en hel generalforsamling til å rekke opp hånda og si ja til å gjøre energieffektive tiltak. Det betyr kanskje opptil 1 million kroner ekstra per boligandel. Ofte totalt 150 millioner for et helt borettbslag, sier Wara og peker på at det koster for mye for hver boligeier til at de ser fordelene.
Ofte begynner prosessen med oppgradering av kledning, tak, vinduer og dører, med at de som sitter i styrene tar kontakt selv. De trenger oppgradering, fordi strømmen blir dyrere og de opplever økte driftskostnader. Derfra blir det gjentakende tema i generalforsamlinger, erfarer Wara.
Her har Bonord ønsket å ta en aktiv rolle som gode rådgivere og pådrivere for smart og lønnsom energioppgradering, og finne løsninger som utløser midler.
– Vi har en aktiv rolle i vedlikeholdsplaner over tid. Det kan skje at vi blir kontaktet for å bytte vinduer, fordi boligeierne opplever at det trekker i stua. Så gjør vi en realitetsorientering sammen med borettslaget, som fort blir til en større rehabilitering. Vi vet at flere lønnsomme tiltak i et borettslag ofte hører nøye sammen. Det kan være ulike måter et slik prosjekt starter på. Det viktigste for oss er å bygge tillit fra start.
Når borettslagsstyret har kommet dit, at de vil i gang med et forprosjekt, med en energikartlegging og gjøre mulighetsstudier, så kan vi jobbe videre med hva bør vi anbefale, og tegne et kostnadsbilde i en tidlig fase, forklarer Wara, som understreker at Bonord har ett viktig fokus:
– Vi jobber for vanlige folk, og det er de som skal betale regninga. Det må være en regning som boligeierne ser at er fornuftig.
Det handler om å ha fokus på gode materialvalg. Når det skal gjøres valg av byggevarer, isolasjon, kledning, vinduer og dører, så handler det om å finne det som er riktig med hensyn til energibruk og oppvarming. Han sammenligner det med en god vinterpåkledning.
– Når du går ut døra hjemme og kjenner at du har på for lite klær, så går du tilbake og tar på deg ullgenser. Det handler om å kle på byggene.
Wara foklarer at de ser på bygningsfysikken, samtidig som de har fokus på energi.
– I den sammenheng klarer vi å se på gjenbruk og ombruk, da kan vi eksempelvis se at isolasjonen ikke må rives. Det sparer miljøet. Isolasjonen får tilbake sine egenskaper, bare vi gjør det riktig. Det å finne muligheter til gjenbruk av materialer gir en stor kostnadsbesparelse. Her gjelder det å bruke fagmiljøet.
Bærekraftige tiltak er er vesentlig faktor for å oppnå grønn finansiering. Bonord og Rune Wara har vist at de er innovative i bransjen.
– Vi er de første som har fått til grønn finansiering i Norge, med Krokelva borettslag, det er vi veldig stolte av.
Bonord brukte prosjektet som en del av kompetanseutviklingen og arbeidet med å gjøre grønn finansering fra DNB mulig på et oppgraderingsprosjekt. Da var avgjørende at de reduserte energiforbruket med minimum 30 prosent. Det klarte de.
Grønn finansiering er et finansieringsprodukt for prosjekter som bidrar til et bedre miljø, som tilbys av blant andre DNB. Les mer om Norges første grønne rehabiliteringslån til Krokelva borettslag
Tidligere i 2023 gikk Bonord også i gang med Brattbakken borettslag, for å gjøre en tilsvarende god energioppgradering med grønn finansiering. Varden borettslag står også for tur.
– Krokelva har redusert energien med 39,7 – nesten 40 prosent. Det tilsvarer årlig lading av 900 Tesla-modell 3.
På 69 grader nord fikk to borettslag, Skattøra og Krokelva, en ansiktsløftning som gjør at de fremstår som splitter nye. Det er den største rehabiliteringen i boligbyggelaget Bonords historie, og ved hjelp av Glava veggplater 31 i spesialtilpasset tykkelse, vil boligene kunne stå uten vedlikehold av betydning i kanskje 40 år.
Til etterisolering av både Krokelva og Skattøra borettslag ble Glava utfordret til å utvikle et produkt som var tilpasset en effektiv oppgradering av boligene. Det vil at at det ble laget Veggplate 31 i en ekstra tykkelse, som gjorde etterisoleringen bedre for bygget.
I dag er det et fast produkt i Glava-sortimentet.
Wara mener det ikke mangler på godt produktsortiment for å dekke behovet for etterisolering. Han trekker fram Glava Veggplate 31 som et veldig konkurransedyktig og godt produkt.
Alle boliger som har 15 cm eller mindre isolasjon i veggene i dag, har potensialet til å spare inntil 30 prosent i energiforbruk, det gjelder bygg som er oppført helt opp fram til 1997, påpeker Rune Wara. Han mener antakelsen om at det er minst 800.000 norske boliger som er for dårlig isolert etter dagens standard, er forsiktig.
– Etter min vurdering er det 2,5 millioner husstander på landsbasis som kan redusere energibehovet med inntil 30 prosent.
Bokvalitet er livskvalitet, mener Wara.
– En av de viktige tingene er bokvaliteten til folk. Det å bo i en bolig med kald trekk, det er ikke noe godt å komme hjem til. Vi må snakke om å skape stolthet.
Det kan være mange tusen kroner å spare på å redusere energien på tekniske anlegg. Her viser vår energirådgiver Stig Ronny hvordan du beregner varmetap, og hvor mye du kan spare på isolering av rør og kanaler.
.jpg "Glava_Skattøra (7)")
Innovasjon fra Glava® gir energieffektive borettslag i Tromsø. Veggplatene sørger for at boligene fra 80-tallet blir som nye.
Frusethenga borettslag etterisolerer boligmassen fra 1981, som har et minimum av isolasjon i veggene fra før. Her energioppgraderes 53 hus til høyere standard og lavere strømregning.