Slik får trepallene nytt liv etter bruk

Lagre og byggeplasser flyter over av trepaller, som brukes til å frakte varer og materialer rundt om i landet. I lang tid har det vært normalt å både kaste eller brenne disse etter bruk, en ren sløsing av viktig naturmateriale.

– Vi får mye materialer levert på trepaller til våre byggeplasser. Flere typer paller, for eksempel Glava sine, er satt sammen til å passe et spesifikt produkt, og er vanskelig å gjenbruke. Vi syntes det er meningsløst å kaste paller av god kvalitet, forteller Cecilie Nødtvedt, leder bærekraft i JM Norge, som utvikler boliger rundt Oslo, Drammen, Vestfold, Trondheim og Bergen.

Gjenbruk med smart retur

Heldigvis var det flere aktører som opplevde det problematisk å kaste brukbart treverk etter engangs bruk. SmartRetur er et selskap som henter, sorterer og gjenbruker gamle trepaller, og er nordisk markedsleder innen returlogistikk.

– Vår logistikkleder, Morten Trosterud, kom over en bedrift ved navn SmartRetur, og tok kontakt med dem. Da begynte ballen å rulle. I 2019 begynte vi med prosjektet om å få resirkulert pallene, som har gått veldig bra for vår del, sier hun.

Prosessen er slik at JM har en avtale med SmartRetur, mens leverandører, som Glava har et kundeforhold. Her kjøpes en del av pallene tilbake fra dem.

Daglig leder i SmartRetur, Daniel Østbye, var tidlig ute med å se behovet for at trepaller ble gjenbrukt tidlig.

– Dette er blitt kjernevirksomheten vår, og nå er vi er etablert i Norge, Sverige og Danmark. I Norge håndterer vi ca. 4,5 millioner paller hvert år. Hele 98 prosent av disse klarer vi å sortere, reparere og sende ut igjen i markedet. Det kaller vi ombruk, noe som er spesielt viktig i et marked som skriker etter treemballasje, sier Østbye.

30 prosent av pallene som kommer inn er i utgangspunktet ødelagt, og ville normalt blitt kastet. Returordningen skaper bedre logistikk rundt håndtering av paller, bedre transportløsninger, bedre økonomi, og sist, men ikke minst, er det en god løsning for naturen.

Les også: Slik gjenbrukes glass i produksjon av isolasjon

Enkelt å bruke

At returløsningen oppleves enkel, er viktig. Østbye forteller at det tidligere var normalt å bruke avfallscontainere, som ble brukt til å kaste trematerialer i.

Det SmartRetur gjør er å sette sin egen, lukket container på byggeplassen for oppbevaring paller, til bruk for både Europall, langpall eller engangspall. Når containeren er full, går kunden inn i en egen webportal og bestiller henting.

SmartRetur har fire lokasjoner i Norge, i Oslo, Stavanger, Trondheim og Langhus. Når man bestiller henting, kjøres pallene til nærmeste lager, hvor de blir sortert.

– Når pallene er ferdig sortert, kan kunden gå inn og se hva som har blitt tatt imot, som Glava-paller, engangspaller og så videre. I løsningen får også kundene et eget miljøregnskap, hvor det informeres om antall enheter, antall tonn trevirke som er levert, fyllingsgrad på bilen og ombruk. I tillegg ligger det et eget CO2-regnskap i rapporten, sier Daniel.

Slike løsninger må oppleves effektive for de som leverer pallene, som Glava. Iver Kasbo, som er innkjøpssjef i Glava, påpeker at anlegget deres er svært avansert, med døgnkontinuerlig drift og helautomatiserte systemer. Høy kvalitet på pallene er derfor viktig for å få systemet til å gli smertefritt.

– Vi har vært litt skeptiske til å bruke en pall som allerede har vært brukt på en byggeplass, og kanskje fått røff behandling. Nøye sortering må derfor til, som SmartRetur hjelper oss med, sier Kasbo.

Les også: Leca lager nye produkter av avfall fra Glava

Et bærekraftig tiltak

Erfaringen er at opplegget fungerer bedre enn forventet, og at prosessen er nesten like god som ved bruk av helt nye paller.

– For oss på produsentsiden er dette en god løsning med tanke på bærekraft. Også for dagens galopperende trevarepriser er det gunstig å gjenbruke pallene, fremfor å bruke nye paller og nytt trevirke. Men det viktigste er klima- og miljøfordelene med at vi sparer en del trær og utslipp ved å ikke produsere nye paller, forteller han.

Daniel Østbye merker økende interesse for returordningen.

– Jeg har jobbet med dette i ti år, og tidligere snakket jeg med lagersjefen eller logistikk og økonomi. Men den siste tiden er det personer som jobber med bærekraft i selskapene som henvender seg til oss. Det er en økende bevissthet rundt dette, avslutter Østbye.

Artikkelen er opprinnelig skrevet av TU.no og justert..