close-pop-up.svg

Velkommen til våre nye nettsider

logos.png

Velkommen. Vi ruller i disse dager ut splitter nye nettsider som skal inneholde produkter, løsninger og innhold fra våre tre merkevarer. 

Det kan være ting du savner, ting som er under utvikling og ting du syns er kjempebra med våre nye sider, så ta gjerne kontakt om det er noe du føler mangler her. Vi har satt opp en egen tilbakemelding e-post som du kan nå fra forsiden.

Vi gleder oss til å fortsette og bygge videre på vårt nye, samlede nettsted med dine tilbakemeldinger, for sammen bygger vi bedre.

close-pop-up.svg

Et klimavennlig sysselsettingsløft

Ren energi er nøkkelen til det grønne skiftet. Da kan vi ikke sløse bort det vi har på hus, som med enkle grep kunne brukt halvparten så mye.

– Elektrifisering av utslippstunge sektorer er helt avgjørende for at vi skal lykkes med å nå klimamålene våre. Verdien av ren energi har derfor aldri vært høyere, og da holder det ikke å bare se på hvordan vi skal kunne produsere mer – vi er også nødt til å bruke den vi allerede har, mer fornuftig. Derfor må energioppgradering av eksisterende bygg prioriteres mye høyere enn i dag, sier Lars Gaustad, administrerende direktør i Glava AS. 

Rehabilitering og energioppgradering av bygg er løsningen.

Lars Gaustad

Administrerende direktør i Glava AS

Fire gode grunner til å energioppgradere eksisterende bygg

  • Frigjører strøm til elektrifisering av utslippstunge sektorer
  • Bedrer kapasiteten i et presset strømnett
  • Øker sysselsetting gjennom 80.000 årsverk over 10 år
  • Demper konfliktnivået rundt utbygging av nye energikilder

Gaustad viser til at Stortinget allerede har vedtatt å redusere energibruken i eksisterende bygg med 10 TWh innen 2030, hvorav 4 TWh skal tas i privatboliger. Regjeringen har bekreftet målet i Granavolden-erklæringen. 

Likevel skorter det på gjennomføringen. 

Glava_Pilothus_Skien_20200701_5T3A7834.jpg
Også bransjen må ta ansvar gjennom bedre systemløsninger som er enklere både å kjøpe, bygge og selge. Her fra GLAVAs pilothus for fasadesystemet FRONT.

Mange barrierer

– I dag er rehabiliteringstakten  på 1,5 prosent. Og kun halvparten av de som rehabiliterer gjennomfører også energioppgraderende tiltak – hvilket betyr henholdsvis 12.000 og 6.000 boliger per år. For å nå energimålet må vi opp i 40.000 hvert år frem til 2030, sier Gaustad og peker på følgende barrierer:

  • Forbrukerne mangler kunnskap om hva de bør gjøre og hvem de bør gå til for hjelp. 
  • Håndverkerne tør ikke anbefale Enøk-tiltak fordi det alltid står konkurrenter klare for å gjøre jobben billigst mulig. 
  • Støtteordningene er for kompliserte og krever høy egeninnsats.

Energioppgradering av eksisterende bygg må prioriteres mye høyere enn i dag.

Lars Gaustad

Administrerende direktør i Glava AS

Etterlyser politisk eierskap

– I sum handler dette om at vi som bransje må utvikle systemløsninger som er enklere både å selge, kjøpe og bygge, mens myndighetene må bidra til å utløse markedet gjennom enklere støtteordninger som monner. Det første er vi godt i gang med – men vi savner konkrete, politiske prioriteringer som følger opp festtalene, sier Gaustad. 

I snitt bruker norske boliger 201 kWh per m2 til oppvarming. Til sammenligning er kravet i TEK17 65 kWh. Tilleggsisolering og vindtetting av yttervegger og tak, bytte av gamle vinduer og varmegjenvinning i stedet for mekanisk ventilering vil redusere nær 2/3 av husets netto energibehov.

– Målet med støtteordningen må være todelt: Øke rehabiliteringstakten, og sørge for at flere av de som rehabiliterer gjør riktig energioppgraderende tiltak.  Videre må den være rettighetsbasert og favne enkelttiltak som gir en dokumentert effekt. For huseier må det være så enkelt som at «Gjør du tiltak x, får du beløp Y – inntil sum Z for hele huset.», sier Gaustad. 

Målet med støtteordningen må være todelt: Øke rehabiliteringstakten, og sørge for at flere av de som rehabiliterer gjør riktig energioppgraderende tiltak.

Lars Gaustad

Administrerende direktør i Glava AS

Demper effekttoppene

En tilleggsgevinst av flere energioppgraderte bygg er mindre kapasitetsutfordringer i strømnettet. Effekttoppene blir stadig høyere ettersom vi gjerne skal lade elbilen og lage mat på induksjonstoppen samtidig, og bare de neste ti årene har NVE anslått at det trengs investeringer på 135 milliarder kroner.

Samtidig har NVE lagt frem forslag om nye prismodeller som skal motivere til mer spredt forbruk.

– 40 prosent av all strømmen går til oppvarming av bygg. Reduserer du dette demper det også effekttoppene, sier Lars Gaustad.

Vi savner konkrete, politiske prioriteringer som følger opp festtalene

Lars Gaustad

Administrerende direktør i Glava AS

Sysselsettingstiltak

En energioppgradering av opp mot 40.000 boliger i året vil også gi en stor sysselsettingsgevinst. Bygg- og anleggssektoren er Norges største fastlandsnæring med mer enn 250.000 personer i små og store lokalsamfunn over hele Norge. 

Både Byggenæringens Landsforening, Byggevareindustrien og Byggmesterforbundet har etterlyst offentlig stimulering til økt etterspørsel og aktivitet som følge av koronapandemien.

– I 2010 viste Arnstad-utvalget  hvordan en helhetlig satsing på energioppgradering av eksisterende bygg ville gi en sysselsettingseffekt på 8000 per år fra 2010 til 2020 – til sammen 80.000 arbeidsplasser over 10 år. Denne satsingen kom aldri, og er enda mer aktuell i dag, sier Lars Gaustad.  

Utlignes av momsinntekter

Arnstad-utvalget anslo at det ville kreve 1,4‐2 milliarder kroner per år for å nå målene – til sammen 14-20 milliarder over en tiårsperiode. Samtidig var tiltakene forventet å utløse et marked på 80 milliarder kroner, med en momsinntekt til staten på 15 milliarder.

– En ordentlig satsing på energioppgradering gjør at vi når Stortingets vedtatte energimål, det skaper arbeidsplasser i en sektor som trenger det, vi sparer penger på oppgradering av strømnettet og det frigjør ren energi som gjør at vi kanskje også kan få bedre prosesser rundt utbygging av nye energikilder. Timingen har aldri vært bedre for å gjennomføre det som allerede er vedtatt politikk, sier Lars Gaustad.

Hvorfor ikke bare bygge nytt?

Bygg står for 40 prosent av verdens klimagassutslipp, og det tar 50 år å hente inn det ekstra CO2-utslippet ved å bygge et nytt hus fremfor å rehabilitere. Vi kan derfor ikke bygge oss ut av klimakrisen.

Både internasjonalt og i Norge satset det nå mer og mer på rehabilitering. Gjennom gjenbruk av materialer, energioppgradering og ny teknologi gis gamle arealer nytt liv – til det beste både for markedet og klimaet!

Bane, vei og anlegg

Knust olivenstein erstatter gummigranulat

Teie Fotball i Færder kommune tok grep for miljøet da de bygde ny kunstgressbane. Her ble det brukt resirkulerte råvarer fra den gamle kunstgressbanen, sand, samt knuste olivensteiner som erstatning for granulat. Og dessuten 21000 kvadratmeter XPS som isolasjon i grunnen.

Fritthengende absorbent, Ecophon
Lyd og akustikk

Bedre rom med akustikkplater

Lydabsorbenter har en viktig funksjon, spesielt i åpne kontorlandskap, klasserom, auditorier og idrettshaller, der god lyd og optimal romakustikk er ekstra viktig. Akustisk himling, veggabsorbenter og skjermvegger er alle gode del-løsninger for gode akustiske forhold.

Teknisk isolering

Absolutt vanntette kanaler med Wraptec

Den tradisjonelle metallmantlingen av utendørs kanaler er ikke lenger nødvendig. Wraptec sørger for enkel, rask og sikker beskyttelse av isolasjonen.