Glava Venus – kortreist himlingsplate med fokus på kvalitet og miljø

– Kortere vei til råvaren er vanskelig å finne, sier Helena Karlsen. Hun er produksjonsansvarlig for himlinger i Glava og peker mot en port som plutselig åpner seg. Ut av porten trilles det en pall med glassullplater fra etasjen under. Platene er produsert av resirkulert glass, blant annet fra ansatte på Glava-fabrikken, og er klare for å bli omgjort til himlingsplater.  

Hvorfor velge Glava Venus himlingsplater?

Som eneste aktør i markedet har Glava valgt å produsere sine himlingsplater lokalt i Norge. Dette gir en god miljøgevinst og «kortreiste» plater over nesten hele landet. 

– Miljøaspektet blir bare viktigere og viktigere i vår bransje. Det faktum at vi produserer våre plater i Askim gir oss en fordel sammenlignet med konkurrenter som må kjøre varene fra fabrikker i Europa og hele veien til Norge, sier Karlsen.   

Miljøfordelene er en av hovedgrunn til at Glava produserer himlingsplater i Askim, men også stordriftsfordelene som oppnås ved å produsere produkter på tvers av forretningsområder i én og samme fabrikk. Dette gir ekstra trygghet når det gjelder fleksibilitet, kvalitetskontroll og lagerbeholdninger.

Himlinger for et sunnere innemiljø og bedre akustikk

Glava har lang erfaring med produksjon av himlingsplater. Allerede i 1985 ble første himlingsplate produsert på fabrikken i Askim, og siden den gang har de økt sortimentet med flere platetyper og farger. 

I dag produseres det rundt 850.000 m2 årlig til det norske markedet.

Den lange erfaringen med himlingsplater har gitt Glava en unik kompetanse på lyd og akustikk. Himlinger er nemlig ikke bare estetiske elementer som plasseres i taket, men viktig for lydabsorbering og støydempingen i et rom. 

I 2013 ansatte Glava Halvor Berg. Han omtales ofte som Norges eneste lyddoktor, og er rådgiver på lyd. Berg skulle gjerne sett at arkitekter, innkjøpere og de som tar valgene i et byggeprosjekt hadde mer fokus på lyd.  

Godt innemiljø og god romakustikk er helt avgjørende for opplevelsen av et bygg eller rom, men også for helsen til folk. Lyd påvirker læringsmiljø på skoler, pasientopplevelsen på sykehus og gjesteopplevelsen på restauranter.

Halvor Berg

Konseptutvikler i Glava

Ifølge Berg er det en utfordring i bransjen at det ofte bygges etter minimumskrav og ikke etter brukernes behov. Som rådgiver på lyd skulle han gjerne sett at man i større grad tok hensyn til brukerperspektivet og tilrettela for en god opplevelse av bygget for brukeren. 

Han kommer med et konkret eksempel:

– Det hjelper ikke å si at et klasserom uten elever og innredning har god romakustikk på papiret og tilfredsstiller kravene, hvis det gir et dårlig innemiljø når rommet er fylt med elever og pulter. 

Han sier det finnes mange lignende eksempler, men mener eksempelet med klasserommet godt illustrerer hva som skjer dersom man kun tar hensyn til krav og pris og ikke legger et større perspektiv til grunn.  

– I bunn og grunn handler det om å ha et inkluderende innemiljø som sikrer at alle kan bidra og delta likeverdig, og at vi tar vare på helsen til folk. Folk blir syke av støy, det bør vi prøve å unngå, sier Berg.