close-pop-up.svg

Lyden av dårlig helse

Helseinstitusjoner med et dårlig lydmiljø gir enorme individuelle og samfunnsmessige kostnader.

Vi i GLAVA har samlet en rekke internasjonale studier av støy i helsesektoren. Funnene er skremmende: Lydnivået ligger langt over WHOs retningslinjer og fører blant annet til lenger rekonvalesens, økt stressnivå og større risiko for alvorlige feil. 

For å ta det motsatte først: Et godt lydmiljø øker dramatisk den totale kvaliteten på behandlingen på helseinstitusjoner. Blant fordelene er: 

  • Senket blodtrykk 
  • Bedre søvnkvalitet 
  • Redusert bruk av smertestillende midler 
  • Bedre kommunikasjon  
  • Lavere stressnivåer 
  • Bedre pasientsikkerhet  
  • Økt trivsel, ytelse og 
  • jobbtilfredshet blant personellet 

Men slik er det altså sjelden i praksis:  

En studie i USA så på støydata fra forskning på sykehus rundt om i verden i perioden 1960 til 2005, samt målinger på John Hopkins Hospital i Baltimore, USA. Konklusjonen var at:  

  • Ingen av sykehusene fulgte WHOs retningslinjer.  

  • Fra 1960 til 2005 har lydtrykksnivåene i gjennomsnitt økt med 15 dB om dagen og 18 dB om natten.  

  • Lydnivåene overskrider de typiske talenivåene for kommunikasjon mellom to personer på 45–50 dB. Dette antyder at personell og pasienter hele tiden må heve stemmen for å bli hørt.  

  • Lydtrykksnivåene er høye nok til at de forstyrrer søvnen, påvirker evnen til å forstå tale og skaper et nivå av bakgrunnsstøy som vil irritere og påvirke de fleste mennesker.  

(Busch-Vishniac et al., ”Noise Levels in John Hopkins Hospital”, Journal of the Acoustical Society of America, des. 2005, 118(6), s. 3629–3645)
 

Visste du at ...  

... en økning på 10 dB oppfattes av mennesker som dobbelt så kraftig/høyt? 
 

Støy er plagsomt for de ansatte – øker risikoen for feil 

Støy-Plagsomt-ansatte.png

Støy på akuttavdelinger betraktes av 60,5 prosent av personellet som ”svært” eller ”litt” plagsomt. 83 prosent av all kommunikasjon med en leder på en akuttavdeling skjer muntlig og i sanntid, altså ansikt til ansikt eller via telefon. 

70 prosent av kritiske medisinske feil på akuttavdelinger kan spores tilbake til ”kommunikasjonsproblemer”. 

(Woloshynowych, Davis et al., ”Communication patterns in a UK emergency department”, Ann. Emerg. Med., okt. 2007, 50(4), s. 407–413  
Joint Comission. Sentinel Event Data, Root Causes by Event Type, 2010)
 

Støy påvirker prestasjon 

Støy-Hygiene.png

En studie ved University of California, Berkeley, viste store forskjeller i prestasjoner mellom arbeid i et stille miljø og et miljø med uregelmessig bakgrunnsstøy. 

Det skilte ikke mye mellom de to miljøene når det gjaldt hvordan deltakerne utførte en enkel oppgave, men når arbeidet ble mer komplisert sank ytelsen i det støyende miljøet med 50 prosent! 

(Weinstein, University of California, Berkeley, Journal of applied psychology, 1974, vol. 59, nr. 5, s. 548–554)
 

Støy påvirker søvn

Støy-Søvn.png

Flere ulike studier viser at høye lydnivåer i helseinstitusjoner fører til dårligere søvn, økt stress, forsinket rehabilitering etter sykdom, økt uro, psykiatriske symptomer, økt rastløshet, økt åndedretts- og hjertefrekvens. 

Søvn er generelt fundamentalt for den menneskelige helsen og svært viktig for pasientenes rehabilitering. Årvåkenhet, humør, atferd, mestringsevne, åndedrettets muskelfunksjon, helingstid og lengden på oppholdet er bare noen få av de tingene som kan bli påvirket hvis en pasient har søvnproblemer eller lider av søvnmangel. 

(Hsu, Ryherd, Ackerman, Persson Waye, ”Noise pollution in hospitals: Impacts on patients”, J. Clin. Out. Mgmt. 2012, vol. 19, nr. 7, s. 301–309  
M. Simon, P. Tackenberg et al., Auswertung der ersten Befragung der NEXT-Studie in Deutschland. Wuppertal University, 2005)
 

Forbedret akustikk gir bedre søvn  

I denne studien ble 12 ulike lyder avspilt under søvnen for å undersøke oppvåkningseffekten, først med tak laget av gips, deretter tak av lydabsorberende materiale i klasse A.   

EEG-oppvåkning som skyldes spesifikke lydstimuli, ble redusert fra 5,1 til 3 med et lydabsorberende tak. FIGUR 11 PDF. 

(Berg, ”Impact of reduced reverberation time on sound-induced arousals during sleep”, Sleep, 2001, vol. 24, nr. 3, s. 289–292)  

Høyt støynivå gir økt medisinbruk 

En studie som registrerte antallet doser av narkotiske/beroligende midler gitt på en oppvåkningsavdeling, viste en betydelig økning i antallet pasienter som fikk medisinering når støynivåene var høye.  

Medisinering gitt ved ulike lydnivåer (FIGUR 12 i pdf) 

(Minckley, ”A study of noise and its relationship to patient discomfort in the recovery room”, Nursing Research, 1968, vol. 17, nr. 3, s. 247–250)


Lavere støynivåer reduserer behovet for medisinering  

Støy-Medisinbruk.png

En nyere studie fra et sykehus i Huddinge i Sverige sammenlignet medisinbruken for pasienter som led av smerter i brystet: Først i fire uker med tak av en reflekterende type, og deretter fire nye uker med tak av lydabsorberende materiale i klasse A – der lydnivået falt med 5–6 dB i pasientrommene og 1 dB i det sentrale arbeidsområdet.  

Det ble registrert en betydelig reduksjon i behovet for intravenøse betablokkere i gruppen i løpet av perioden med god akustikk.  I tillegg syntes pasientene at personellet var mye hyggeligere!  

(Hagerman et al., ”Influence of intensive coronary care acoustics on the quality of care and physiological state of patients”, International Journal of Cardiology, feb. 2005, 98(2), s. 267–270)
 

Støy og mental helse

Støy-Mental-helse.png

At pasientene likte personellet bedre i de ukene akustikken var bedre, er ikke tilfeldig: 

Den vanligste og best dokumenterte subjektive responsen på støy er irritasjon, som kan inkludere frykt og mildt sinne, knyttet til en overbevisning om at man ikke kan unngå problemet. 

Støy kan redusere hjelpende atferd, øke aggresjon og redusere behandlingen av sosiale signaler. 

Akustikk – en god investering for samfunnet 

Støy-Samfunnsøkonomi.png

Dårlig akustikk plager altså både pasienter og ansatte. Lenger rekonvalesens, økt medisinbruk og feilbehandlinger er også kostbart for samfunnet – og det finnes praktiske studier som viser hvordan det lønner seg å bygge bedre helseinstitusjoner. 

I denne prosjektbegrunnelsen anslås fordelene ved sykehus med evidensbasert design. Her ble det brukt tak med gode akustiske egenskaper og lydabsorberende veggmaterialer på pasientrommene. Tak med gode akustiske egenskaper ble brukt i alle områder for pasientbehandling. 

Støyreduksjonen bidro til mindre søvnmangel, raskere rehabilitering og mindre stress for pasientene, samt færre negative effekter av medisinering og redusert gjennomtrekk av sykepleiere. 

Tillegget for evidensbasert design anslås til 7,2 prosent av bygningens totale kostnad – med en tilbakebetalingstid på tre år. 

En bygningsdesign som bidrar til å redusere og forhindre skader. Evidensbasert design, % av bygningens totale kostnad 

(Sadler et al., ”Fable Hospital 2.0: The Business Case for Building Better Health Care Facilities,” Hastings Center Report, 2011, vol. 41, nr. 1, s. 13–23)

DIGITAL ARKITEKT

Digital endringsreise - Nøkkelrolle - Selvstendig ansvar og stor påvirkningskraft

Næringsbygg

Rehabilitert papirfabrikk blir videregående skole og kulturhus

Å forvandle en gammel papirfabrikk til skole og kulturhus er en omfattende oppgave. Historien skal bevares samtidig som bygget skal rehabiliteres etter dagens krav og behov. Her trengs et skarpt blikk for arkitektur, evnen til å tenke nytt, og minst 300 tonn med gulvavretting.

Glava Isolasjon lette byggesystemer

Glassull er verdens ledende isolasjonsmateriale. Glava Isolasjon glassull er laget for å isolere best, med markedets beste isolasjonsevne.