Gyprocs gipsplatefabrikk blir helelektrisk

Gipsplatefabrikken er i ferd med å bli elektrifisert, og vil så godt som kutte alle utslipp produksjonen tidligere har hatt. Det betyr at Gyproc vil redusere utslipp med over 23 000 tonn CO2. Ikke minst vil elektrifiseringen bidra til å redusere ekstrakostnader fra CO2-avgiften, som er anslått til å øke fremover.

– For vår fabrikk, med vår omsetning og resultat, ville avgiften vært svært problematisk. Den kunne ført til over 30 millioner i ekstrakostnader, forteller fabrikksjef Bjørn Olsen.

Samtidig som produksjonen går over til elektrisitet, øker de også produksjonskapasiteten og volum.

– I første omgang ser vi en økning på 40 prosent når det kommer til produksjonskapasitet, sier Olsen.

Reduserer så godt som alle utslipp

Den største effekten ser vi ved kutt av utslipp, som eierne Saint-Gobain er opptatt av. Selskapet har satt seg som mål å være CO2-nøytrale innen år 2050, og jobber strategisk med å redusere egne utslipp.

Et av tiltakene for å oppnå dette er bygging av den nye CO2-frie gipsplatefabrikken til Gyproc i Fredrikstad. Fabrikken bruker i dag LNG-gass i produksjon av gipsplater, til kalsinering og tørking av gips. Denne prosessen blir nå erstattet med elektriske luftoppvarmingssystemer.

– Vi så på klimamålene og mulighetene for å finne løsninger, og diskuterte mye med ingeniøravdelingen vår. Da skjønte vi at elektrisitet ville være det ideelle. Mange bedrifter leverer varmeelementer, og vi måtte finne noen som kunne lage en løsning vi kunne bruke, forteller Olsen.

Les også: Slik produseres gips på fabrikken i Fredrikstad

Ifølge fabrikksjefen var den største utfordringen tilgang på nok, fornybar strøm. Fabrikken trenger 28 megawatt, som betyr at trafostasjonen må oppgraderes for å øke kapasiteten. I tillegg må det bygges en ny koblingsstasjon, og en stor gravejobb for å legge inn nye kabler.

– Fabrikken kommer til å ta inn like mye strøm som resten av industriområdet og halve gamlebyen i Fredrikstad, sier Olsen.

Ny teknologi reduserer kostnader

Når rågipsen kommer til fabrikken, blir den malt til fint pulver. Deretter blir det krystalliserte vannet fjernet gjennom varmebehandling. Det er her ny energikilde blir brukt, hvor de tradisjonelle gassbrennerne blir byttet ut med elektriske varmeelementer.

– Resultatet er en stor miljøgevinst, i tillegg til sparte kostnader ved å gå fra gass til strøm. Strøm er dyrt, men gass er dyrere. Vi har brukt alle triksene i boka for å redusere energiforbruket vårt, som synker fra 20 til 30 prosent. Energi er den største kostnaden til en gipsfabrikk, så dette er betydelig, forteller han.

Elektrifisering av fabrikken er et dyrt prosjekt, ifølge Olsen, og det kommer godt med at Enova støtter overgangen og dekker halvparten av fordyrende ekstrakostnader.

– Uten støtten hadde vi ikke kunnet oppgradere fabrikken. Men nå er vi i full gang, og alt er bestilt og under bygging. Den siste store ombyggingen skjer i desember. Da stopper vi fabrikken for å koble til strøm, sier Olsen.

Behov for økt kunnskap om støtteordninger

Fagsjef i Norsk Industri, Jeanette Iren Moen, er enig i at dette er et viktig prosjekt. I tillegg til å redusere utslipp, gjør dette et konkurransefortrinn for Gyproc.

– De kan vise til at de lager produkter uten utslipp, og at de er tidlig ute med ny teknologi, sier Moen.

Derfor er det viktig at flere aktører i bransjen får kunnskap til støtteordningene hos Enova, slik at flere kan vurdere denne typen tiltak.

– Kjennskap til støtteordninger er kanskje ikke like høy hos alle. Enova kan bidra med en risikoavlastning som er veldig positiv. Når bedrifter går gjennom mulig tiltak, ser de ikke nødvendigvis alle løsninger, og det kan de få hjelp til. Men det er viktig at bedrifter ser etter muligheter, forteller hun.

Les også: Elektrifiseringen vil ha stor betydning for klimamålene i Fredrikstad

Ifølge Moen henger elektrifisering av industrien sammen med en stadig mer utbredt energieffektivisering av eksisterende bygg.

– Selv om vi har overskudd av kraft nå, vil vi ganske raskt gå mot en underskuddsperiode. Der er derfor viktig å satse offensivt på energieffektivisering i boliger og andre lokaler. All kraft som kan frigjøres er positivt. Og dette er tiltak som kan gjennomføres raskt og som det er lite konflikt knyttet til. En vinn-vinn-situasjon for alle, sier Moen.

Til inspirasjon for andre

Også Guro Hauge i Miljøstiftelsen Zero er enig i at overgangen til elektrisitet på Gyproc-fabrikken er inspirerende og viktig for resten av industrien

– Vi må fase ut fossil energi og bytte til mer utslippsfrie løsninger. Og da er det viktig med slike prosjekter, som også gir viktig erfaring for andre som vurderer det samme, sier hun.

I tillegg til støtteordninger er det viktig å stille krav.

– Støtte for industrien som ønsker overgang fra fossilt til utslippsfritt er viktig. Samtidig er det viktig å skape et marked for etterspørsel. Vi har lenge jobbet for at man skal stille krav til byggematerialer i nye bygg, nettopp for å lage konkurransefortrinn til de bedriftene som investerer i utslippsfrie teknologier, forteller Hauge.

Det å sette en øvre grense for klimagassutslipp fra materialbruk i nye bygg vil bidra til å fremme innovasjon og øke etterspørselen etter materialer med lavt klimaavtrykk.

– For å klare en rask overgang til et utslippsfritt samfunn, må vi bruke energien vi har så fornuftig vi kan. Da må vi energieffektivisere bygg og bruke mindre strøm. Da kan vi bruke den strømmen til å elektrifisere og etablere nye utslippsfrie industrier, avslutter Hauge.

Denne artikkelen er opprinnelig skrevet av Teknisk Ukeblad.