Mer lydhøre helsebygg

– De neste ti årene skal det brukes milliarder på en rekke store sykehusprosjekter over hele Norge. Dessverre ser vi eksempler ute i Europa på at det bygges helsebygg som er unødvendig støyende for pasienter og ansatte. Dette vil vi jobbe sammen med arkitekter og entreprenører for at ikke skal skje her i Norge,  sier Halvor Berg i Glava AS.

Han viser til at funksjonskravene i lovverket er så vage at den enkelte arkitekt og entreprenør ofte får en vanskelig oppgave når de skal løse komplekse lydutfordringer. Dermed trengs det et tett samarbeid tidlig i prosessen for sikre de gode løsningene.

– I tillegg til vage krav kommer prispresset som alltid følger disse anbudskonkurransene. Da er det en risiko for at det velges løsninger som kan være skadelige både for pasientene og de som jobber der. Vi vet at lydnivået du utsettes for påvirker alt fra stressnivå og konsentrasjonsevne til søvnkvalitet, blodtrykk og smerteterskel. På et sykehus har du dessuten pasienter med allerede redusert helse, og ansatte som utfører et særlig konsentrasjonskrevende arbeid, ofte med høyt tempo og der konsekvensene av feil er fatale, sier Berg.
 

Kostbart for samfunnet

Studier viser at et lavere lydnivå reduserer pasientenes behov for medisinering, gjør at de sover bedre og generelt er roligere under sykehusoppholdet. I sum gir det kortere rekonvalesenstid og raskere utskriving.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv betyr det betydelig besparelser. I tillegg kommer reduksjon av hørselskader blant de ansatte. I Norge utgjør hørselsskader halvparten av meldingene til Arbeidstilsynet om yrkessykdom, og hørselstap som følge av støy på arbeidsplassen er den vanligste yrkesskaden i Europa.

– Men disse kostnadene blir en del av et annet regnestykke enn det helseforetakene og entreprenørene sitter med når de skal bygge sykehusene. Studier viser at lydnivået på sykehus er langt høyere i dag enn på 60-tallet, grunnet økt aktivitet gjennom hele døgnet og mer støyende maskiner for eksempel i operasjonsstuene, sier Berg.

Mer enn hygienehimling

I tillegg til lydnivået er det også lett å gå seg vill i misforståelser rundt hygiene ved ulike typer himlinger. I snitt 25 prosent av sykehusene regnes som såkalte hygieneområder, likevel tar beskrivelsene sjelden høyde for det faktiske bruksområdet og hvilke renholdsrutiner som gjelder.

– Ofte sier ikke beskrivelsen mer enn «hygienehimling». Da velger også entreprenøren gjerne det produktet som leverer til akkurat den definisjonen, uansett om det skal brukes på storkjøkkenet, legekontoret eller isolat. Her finnes det imidlertid en rekke underkategorier nettopp ut fra hvilke rom himlingene egner seg for, med blant annet klassifiseringer for partikkelinnhold i luftmiljøet og plater som skal ivareta et gitt lufttrykk i operasjonssaler, sier Berg.

Tettere samarbeid, strengere funksjonskrav

Med pandemien er det blitt økt oppmerksomhet rundt desinfisering av alle overflater der mange mennesker ferdes. Halvor Berg mener det er viktig å løfte frem renholdernes erfaringer i prosjekteringen, og at man må samarbeide tettere på tvers av fagdisiplinene når helsebygg skal planlegges og realiseres.

– Vi opplever at både arkitekter og entreprenører ønsker å legge til rette for gode og hygieniske lydmiljøer for pasienter og ansatte. Universitetssykehuset i Stavanger er et godt eksempel. Der har vi hatt tett dialog med byggherre og arkitekt, før og under detaljprosjekteringen, og presenterte også systemene våre før kontrahering av himlingsentreprenør. Det har sikret gode løsninger i blant annet sengerom og isolat, sier Berg.

– Av og til kan det imidlertid være vanskelig å vite hvordan man skal få det til innenfor de gitte rammene. Vi jobber derfor for at det skal stilles strengere funksjonskrav som sikrer alle pasienter og sykehusansatte et like godt lydmiljø, sier Berg.