Oppdater nettleseren din
Hei! Vi ser at nettleseren din kan være utdatert. Det er ikke sikkert all funksjonalitet eller innhold blir vist på riktig måte. Vi anbefaler deg derfor å oppdatere nettleseren din.
Finn din nettleser her
Hei! Vi ser at nettleseren din kan være utdatert. Det er ikke sikkert all funksjonalitet eller innhold blir vist på riktig måte. Vi anbefaler deg derfor å oppdatere nettleseren din.
Finn din nettleser her
– Ansatte ble tidligere veldig slitne av å være på jobb. Det var mye ubehagelig ekko og støy. Når vi skulle nå gjennom til elevene i den støyen, ble både unger og ansatte slitne, forteller rektor Liv Welde Vikan.
Da det ble konstatert at den gamle skolen måtte rives, startet planleggingen av hvordan den nye skolen skulle bli. Vikan forteller om tilhold i de gamle militærkasernene, og om ventetiden i de midlertidige skolebrakkene. Nye Steinkjer skole ble bygget over to år.
Vikan traver forrest og viser fram den nye skolen, sone for sone. Det er slett ikke første gang, flere har kommet på befaring hit til nye Steinkjer skole for å hente inspirasjon før nye skoler skal bygges.
Hun sitter i kontoret sitt ved skolens hovedinngang. Arkitektene har tegnet åpne løsninger der klassene med 40 – 60 elever har tilholdssted i hver sine soner av bygget. Gode lydforhold er viktig for læringen og både ansatte, elever og foreldre fikk delta i planleggingen av hva slags skole de ville bygge. Undervisningen skjer fortsatt i klasserom, blant annet fordi undervisning i landskap ikke er en god løsning når det gjelder akustikk.
– Nå hører jeg at folk er fornøyde. De sier «det er godt å være her». Noen kommer inn og lurer på om det er noen i lokalene, selv om det pågår undervisning i alle hjørner, forteller rektor Vikan.
Bas Gjermund Julnes i Skanska, har vært med på skolebyggingen fra start til slutt.
– Det er strenge lydkrav når vi bygger. Lyden skal ikke forplante seg, så vegger må bygges atskilt. Vi la ikke gipsplatene helt opp i taket, men lot det være en centimeter-spalte til fug for å hindre lydgjennomgang, forklarer han.
Bjørn Redalen, distriktssjef for himlinger i Glava®, understreker at lydkravene gjelder både romakustikk og lydisolering. Det er lagt lydgulv på støpte gulvflater. I alle skolens bruksrom er det montert akustiske himlingsplater fra Glava. Glava Venus dekker det meste av takflatene og alle klasserommene har veggabsorbenter på bakveggen.
– Dette spiller en svært viktig rolle for taletydeligheten og kan også brukes som oppslagstavler, sier Redalen.
Julnes er ekstra engasjert i hvordan lydmiljøet påvirker oss.
– Jeg ødela hørselen litt da jeg var ung. Problemet oppstår når det er støy rundt meg. Da blir alle lyder én grøt og veldige utydelige, forteller Julnes. Her inne i de ferdige skolelokalene, er han veldig fornøyd med lydforholdene.
– Det har blitt veldig bra her, konstaterer Julnes.
– Universell utforming gjelder for lyd på lik linje med f.eks. bevegelseshemning, noe svært få later til å være klar over. Tilrettelegging i form av akustikk for elever med blant annet nedsatt hørsel, AD/HD og fremmedspråklige er svært viktig. Det handler ikke kun om å dempe etterklang, men også om taletydelighet og lydnivå i rommene, påpeker Redalen.
Han er veldig fornøyd med samarbeidet.
– Det som var gøy med dette prosjektet, var den gode dialogen med Skanska. I stedet for å få en beskrivelse vi skulle prise, fant vi sammen fram til de beste løsningene. Resultatet blir da bedre og kanskje også billigere, sier Redalen.
Fornøyde sluttbrukere er et bevis på dette.
– Når lydforholdene blir trukket fram av brukerne, er det som regel fordi de er dårlige. Her fikk vi skryt for gode lydforhold fordi det var en merkbar forskjell, sier Redalen.
Tidlig i byggeprosjektet regnet akustikeren i arkitektfirmaet Rambøll på hvor stort areal av lokalene som måtte dekkes med lydabsorbenter.
– Lyd er viktig. Vi er opptatte av at det blir god demping og akustikeren vår setter krav til etterklang. Ut fra det finner vi i samarbeid med entreprenøren produkter som etterlever dette, sier arkitekt Jo Kielland i Rambøll.
I hjertet av midtrommet på nye Steinkjer skole valgte arkitektene trespiler som akustisk demping både i himling og på vegg. Trespilene utgjør også en del av den arkitektoniske utformingen og målet om å bruke treverk i prosjektet. I undervisningsareal og andre soner ble systemhimlingen Glava Venus A-kant valgt.
Det blir høy summing når journalister og fotografer i Dagens Næringsliv er samlet til lunsj. Romklangen måtte dempes
I et åpent kontorlandskap i en gammel bygård i Oslo var de ansatte plaget med støy og dårlig akustikk. Med disse enkle grepene ble innemiljøet forbedret.
I svømmehaller er det ofte dårlig akustikk og temmelig høyt støynivå. Det sliter på både besøkende og de som arbeider der.