Oppdater nettleseren din
Hei! Vi ser at nettleseren din kan være utdatert. Det er ikke sikkert all funksjonalitet eller innhold blir vist på riktig måte. Vi anbefaler deg derfor å oppdatere nettleseren din.
Finn din nettleser her
Allerede før strømkrisen inntraff i 2022, hadde Askim Frukt- og Bærpresseri brukt en del ressurser på å kartlegge forbruket av strøm og energi. De hadde skaffet god oversikt over energibruken sin, og hvor det lå muligheter for å effektivisere.
– Takket være styring av oppvarming, vifter, varmtvann og andre tiltak, klarte vi å redusere strømforbruket med 25 prosent på ett år, sier Lars Erik Pettersen, som har vært prosjektleder for energibesparelsene.
Det var imidlertid langt større muligheter for besparelser og energieffektivisering i den lokalhistoriske bedriften fra 1936.
Den store energilekkasjen i taket ble avdekket da bedriften fikk takentreprenør Paul Messa til å borre og sjekke hvor mye isolasjon det var der. Taket var fra 1972, da dagens fabrikkbygg ble oppført for å produsere saft og syltetøy i samarbeid med lokale bønder og hageeiere.
Senere er det blitt bygget på flere ganger og det er blitt investert mye i lokalene: En butikk og et opplevelsessenter ble åpnet i 2011, og det er brukt store beløp på maskiner, teknologi og markedsføring. Men selv i de nyere bygningsdelene med bedre takisolasjon, var det potensial for å minske varmetapet ved å isolere takene bedre.
– Tenk hvor mange fabrikktak det er rundt i Norge som helt sikkert kan spare masse penger, på å gjøre det samme som oss. Isolasjonen er mye bedre i dag enn for 50 år siden, så bare noen få centimeter gir stor effekt. Mange bedrifter tenker ikke over hvor mye energibesparelse det er å hente på å sjekke takets tilstand og få det etterisolert, sier Astrid Lier Rømuld.
Denne sommeren og høsten ble alle tre takene på totalt 6000 kvadratmeter etterisolert med 140 mm Glava Lettlamell. På toppen ble det lagt en steinullplate med litt høyere trykkstyrke, fordi det også skal bli installert solcellepaneler. Isolasjonen leveres fra GLAVAs fabrikk i Askim, bare noen steinkast unna.
– Vårt nye, unike glassullprodukt ble lansert 1. april 2023, og er en avart av Glava ROBUST lamell. Glava Lettlamell har lavere vekt og lavere klimaavtrykk. Den lavere vekta bidrar også til raskere installasjon og enklere håndtering for taktekkerne i prosjektet. Dette bidrar altså til lønnsomhet, redusert energiforbruk og økt bærekraft, sier Bjørn Henrik Christoffersen, markedssjef for teknisk isolasjon, marine og tak i GLAVA.
Bedriftens foreløpige beregning er at det nye taket vil spare inn 200.000 kWh under optimale forhold. Astrid Lier Rømuld påpeker at det er tross alt en fabrikk i drift, der dører og porter går opp og ned, og det er mye aktivitet. Nytt tak og solcellebasert produksjon av strøm vil uansett føre til betydelige energibesparelser for bærpresseriet.
Rømuld er tydelig på at prosjektet ikke hadde latt seg utføre i én prosess uten støtte fra Enova. 41 prosent av utgiftene ble dekket av støtteordningen for bedrifter.
Takene hadde de bestemt seg for å oppgradere uansett, det var også lekkasje flere steder. Med Enova-støtten kunne alle byggene få nytt tak i år, i stedet for å ta det stykkevis for å dele opp kostandsposten.
– Besparelsene slår nå inn raskere. Vi trenger ikke å ta opp stillasene tre ganger. Det blir mer rasjonelt for entreprenøren og prosjektet, forklarer Rømuld.
– Vi hadde begynt å kartlegge, visste mye om forbruket vårt, og lå i forkant med tanke på å søke støtte. Et godt tips er å få tiltaket godkjent før dere setter i gang. Vi hadde fått noen tilbudsskisser for å finne ut hva det ville koste å bytte tak og montere solceller og søkte om støtte så fort som mulig. Vi fikk svar fra Enova på det vi lurte på, og god oppfølging, sier Rømuld.
Innen 2050 skal norsk industri være tilnærmet utslippsfri. Dette vil Enova fremskynde gjennom jevnlige utlysinger under programmet «Klima- og energisatsinger i industrien». Med valgte tematiske satsinger vil Enova bidra til at klimavennlige og energieffektive løsninger blir lettere å velge, og at de tas i bruk hurtigere og i større omfang enn de ellers ville blitt.
Lær mer om Enova-støtte til industri her
Astrid synes det er ekstra gøy å tenke på at returglasset folk leverer inn fra syltetøy og saft produsert ved Askim frukt- og bærpresseri, havner på en returstasjon bare seks mil fra fabrikken. Det er nettopp én av returstasjonene GLAVA henter returglass hos, for å bruke i produksjonen av glassull. Nå er en andel av dette tilbake på fabrikktaket i form av isolasjon.
– Dette er kortreist sirkulærøkonomi i praksis. Vi tar energi på alvor. Vi må finne løsninger for å dempe forbruket vårt. Kanskje man må ha en liten strømkrise for å bli bevisste på forbruket? sier Astrid Lier Rømuld.
Ta kontakt med oss – vi hjelper deg gjerne!
Ta kontakt med oss – vi hjelper deg gjerne!