Hei! Vi ser at nettleseren din kan være utdatert. Det er ikke sikkert all funksjonalitet eller innhold blir vist på riktig måte. Vi anbefaler deg derfor å oppdatere nettleseren din.
Finn din nettleser her
Det er kun én av fem av oss som velger å energioppgradere når vi først rehabiliterer. Det viser nye tall om energioppgradering fra SINTEF. I Frusethenga er det full rehabilitering av bolighusene fra 1981, det vil si skifte kledning, etterisolere med fem centimeter Glava isolasjon og vindtette, samt bytte alle vinduer og dører.
Energisparing i bygg og boliger har blitt høyaktuelt på grunn av rekordhøye strømpriser.
Lenge før strømprisene skjøt i været startet Frusethenga Borettslag sine beregninger for investering og av hvor mye energi som kunne reduseres i de trekkfulle i eneboligene fra 1981.
– Vi igangsatte en prosess for å avklare interessen i borettslaget, med kostnader per boligeier og muligheten til støtte fra Enova. I første omgang var det ikke alle som ønsket denne oppgraderingen, men interessen modnet gradvis, forklarer styreleder i borettslaget, Otto Dahle. Det gikk et par år med forarbeid og anbudsrunder før jobben kunne starte.
Les også: Derfor bør du tenke energieffektivisering
Huseierne opplevde at det var kald trekk fra vinduene og energikrevende oppvarming på kalde vinterdager. Totalt 53 hus gjennomgår nå en vesentlig rehabilitering med etterisolering av ytterveggene med fem centimeter Glava Isolasjon, ny vindtetting og dessuten utskifting av alle vinduer og dører. Veggene er fra før isolert med 15 centimeter isolasjon.
Boligene ligger høyt og fint på Gjøvik med panoramautsikt over Mjøsa fra stuevinduene.
– Men mange av de som bor her opplevede at det ikke var så lunt og godt foran de store stuevinduene om vinteren, forklarer borettslagsleder Dahle.
Nå gleder boligeierne seg til å bo i varme og lune bolighus. De første boligene er ferdig renovert, og noen har allerede merket effekten.
Ved å etterisolere og bytte vinduer og dører får de mange fordeler:
– Slik som de har gjort jobben med å energioppgradere her i borettslaget, så reduseres kaldras, som føles som trekk, og i tillegg får du lavere strømforbruk og et bedre innemiljø, forklarer Trond Erland Hovdenes, distriktssjef Innlandet. Han har fulgt prosjektet som rådgiver fra oppstart. I tett samarbeid med Gjøvik og omegn borettslag (GOBB) og Byggservice Innlandet er det beskrevet etterisolering med Glava Veggplate 31.
Boligeier Håkon Wollan (72) har merket enda en effekt:
– I tillegg til at det er blitt lunere og varmere i huset, så er det også blitt roligere. Vi merker mindre støy fra veien, sier Wollan om den ekstra gevinsten med lydisolering.
Fordeler med etterisolering:
Bedre innemiljø – lunere og varmere
Reduserer kaldraset som gir mindre trekk
Mindre energilekkasje og lavere energiforbruk
Lydisolerte yttervegger – mindre støy fra utsiden
Lyden av brekkjern og riving av treverk høres godt i borettslaget.
Når den gamle kledningen er revet og pappen er fjernet, brukes systemet fra Glava, Veggplate 31, som legges utenpå stenderverket.
– Det gir en meget god isolasjonsverdi, og samtidig vil den bryte treverket, slik at de ikke får kuldebroer på veggen. Det gir tette isolasjonssjikt. Det er også valgt en ny vindtettingsløsning, Glava Bastion, som gir en ekstra isolerende effekt og bidrar til økt energieffektivisering av boligene, forklarer Trond Erland Hovdenes. Han vet hva boligeierne kan se fram til.
– Jeg har selv etterisolert på samme måte som de gjør her på Frusethenga borettslag, med et tilsvarende like stort areal. Jeg merker stor forskjell på huset mitt og har redusert strømforbruket med mellom 500-700 kilowatt i måneden, forklarer Trond Erland Hovdenes, distriktssjef Innlandet.
– Energisparepotensialet varierer med mange faktorer, men vi ser at gevinsten for flere av husene vil være nærmere halvering av energiforbruket. Noen har også valgt å investere i varmepumpe samtidig, som gir ytterligere en gevinst for energiforbruket og innemiljøet.
Les også: 7 tips for å få permanent lavere strømregning
Frusethenga borettslag søkte om støtte fra Enova, men oppfylte ikke alle kriteriene.
– Vår erfaring var at det er en nokså krevende prosess. Vi forstår at det må være tydelige kriterier, men da vi fikk avslag resulterte det i et mindre omfang på oppgraderingen enn først planlagt, som blant annet betyr fem centimeter etterisolering i stedet for ti, forklarer styrelederen. Han skulle helst sett at de oppfylte kravene. For et prosjekt med en totalramme på 25 millioner kroner utgjør en Enova-støtte på 2 til 4 millioner en viktig andel per huseier.
– Det handler til slutt om hvor store ekstrakostander det blir for huseierne, sier styreleder Otto Dahle.
