Generelt om etasjeskillere

For å tilfredsstille lydkravene må det ofte gjøres tiltak på både oversiden og undersiden av etasjeskilleren. For å tilfredsstille lydkravet når det benyttes trebjelkelag blir konstruksjonen ganske omfattende, slik at brannkravet som oftest blir tilfredsstilt. Tunge etasjeskillere tilfredsstiller som regel kravet til brannmotstand i seg selv. 

Felles for alle etasjeskillere: Husk at høye verdier for luftlyd tilsvarer gode verdier, mens det er omvendt for trinnlyd. Der skal tallet være så lavt som mulig. 
Rw = luftlyd. Ln,w = trinnlyd.

Gjennomføringer i lydisolerende skillekonstruksjoner bør man generelt være varsom med. Vannrør, ventilasjonskanaler eller andre installasjoner bør legges i egne føringsveier.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til selve etasjeskilleren, men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjonselementer. Dette kalles flanketransmisjon eller strukturoverført lyd. Slike detaljer må utføres nøye slik at lydoverføringen blir minst mulig (se Byggforskserien, blad 522.512 og 522.513). Det er forskjell på om det er snakk om lette eller tunge etasjeskillere. Flanketransmisjon oppstår også i lette etasjeskillere, men i noe mindre grad enn for tunge. 

Flytende gulv

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i etasjeskillere. Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden. Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom sjiktene. Glava Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag, eller avrettingsmasse eller påstøp, vil en slik konstruksjon gi et gulv som har gode lydisolerende egenskaper.

Flytende gulv med platelag: 
Langs veggene legges et 19 mm bord som kantav-stivning, 2 - 3 mm fra veggene. Kantavstivningen brukes for å hindre nedbøyning i randsonene. 

Kantavstivning skal også brukes der man vet det kommer belastninger fra f.eks. peis. Deretter legges Glava Trinnlydplate tett inntil hverandre på hele gulvflaten, og med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Det skal alltid legges en trykkfordelende plate oppå trinnlydplatene, og vi anbefaler at det brukes to platelag for å øke lastfordelingen. Kombinasjonen 12,5 mm gipsplater, alternativt gulv-gipsplater, og gulvspon fungerer godt.  Platelagene legges med 7 - 8 mm spalte mot veggen. Gulvspon-platene skal alltid ligge øverst, og de skal limes i not og fjær. I spalten legges Glava Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk fugemasse for å lufttette konstruksjonen. 
Punktbelastning eller tilfarere skal ikke legges direkte på trinnlydplaten. 

Generelt om flytende gulv med sparkelmasse/ avrettingsmasse eller betong: 
Sørg for at underlaget er avrettet og plant. 
Glava Trinnlydplate legges tett inntil hverandre over hele gulvflaten, og med plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Hvis massen/støpen ikke er selvbærende må kantavstivning av 
19 mm bord benyttes. Det er viktig at fukt, vann og masse eller støp ikke kommer i kontakt med trinnlydplaten.

Sparkelmasse/avrettingsmasse: 
Det må benyttes en tett fiberduk eller plast oppå trinnlydplaten før massen legges ut. Massen legges ut i henhold til produsentens anvisning. Det er viktig at massen ikke er i kontakt med veggene. Her kan det brukes selvklebende skumgummilister eller annen motstøpsisolering, slik at det blir en klaring/spalte mot veggene. I spalten legges Glava Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk fugemasse for å lufttette konstruksjonen.

Påstøp av betong: 
På trinnlydsplatene legges 0,2 mm Glava Plastfolie 
(alkalieresistent), med overlapp og tapede skjøter. 
Alternativt kan plastfolien legges i to lag. Plastfolien skal føres opp på veggene. Vi anbefaler at det benyttes motstøpsisolering, f.eks. Glava Svillunderlag. Deretter støpes det min. 50 mm armert påstøp. Benyttes det ikke motstøpsisolering skal støpen avsluttes 5-10 mm fra 
veggene. I spalten legges Glava Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk fugemasse for å lufttette 
konstruksjonen.
 

Trebjelkelag

Det kan brukes bjelker av konstruksjonstrevirke, limtre, parallellfiner, I-bjelker eller fagverksbjelker. Gulvbjelker av konstruksjonstrevirke skal ha fasthetsklasse minst C18 
(i henhold til NS-EN 338). Virke i klasse C24 eller C30 gir større bøyestivhet og tillater større spennvidder.

Det er en fordel å benytte bjelkelag med høyere bøye-stivhet enn det som har vært vanlig. Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. Kombinasjonen med trinnlyds-plater og lydhimling vil da fungere bedre. Dette medfører at bjelkespennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag. Økes høyden på bjelkene i tillegg, så vil dette ha en positiv effekt. 

Til lyddemping av hulrommet i bjelkelaget må det isoleres med minimum 200 mm isolasjon i form av plater eller ruller. Det oppnås samme lydreduksjon ved bruk av Glava Proff 34 og Glava Økonomi 38, samt ved bruk av enten heltre- eller I-bjelker. Det er en fordel å fylle bjelkehøyden, også med tanke på brann. Vi anbefaler et luftåpent undergulv av slissesponplater, eller et spaltegulv av min. 23x98 mm bord lagt med 20 mm mellomrom. Slissesponplatene må være godkjent som undergulv. De skal limes og skrues til bjelkelaget for å øke stivheten. Spaltegulv gir ikke nødvendigvis samme stivhet til bjelkelaget som plater, og man må derfor sjekke bjelkelagstabeller o.l. når dette skal dimensjoneres. 

Ved å benytte luftåpne undergulv i form av spaltegulv eller slissegulv oppnås det bedre verdier fordi luftstivhetsbidraget i dempesjiktet reduseres.
 

Dekker av lettklinker, betong og hulldekker av betong

Lettklinkerdekker må ha poretetting, og dette gjøres 5vanligvis fra oversiden. Poretettingen kan være mørtelslemming, påstøp eller avrettingsmasse. Når det benyttes trinnlydplater av mineralull viser målinger at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og at poretettingen gjøres på undersiden, der dekkets underside poretettes med to lag sandsparkling. Ved denne utførelsen reduseres trinnlydsnivået noe. Det er viktig å ta hensyn til at dekkets totale tykkelse skal opprettholdes, så når poretettingen på oversiden erstattes med noen få millimeter med sparkel, må 
eventuelt dekkets tykkelse økes. Tallverdiene i tabellene er oppgitt med poretettet overside.  

Betongdekker er tunge og massive, og har gode lyd-isolerende egenskaper. Hullbetongdekker gir ca. 2 dB ekstra trinnlydsforbedringstall sammenlignet med andre tunge etasjeskillere. Dette gjelder når det brukes flytende gulv med trinnlydplater, trinnlyds-dempende belegg etc. Hullbetongdekker skal avrettes med min. 10 mm sementbasert avretting.  

Lydhimling med lydreduksjonsbøyler: 

En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter. Det skal brukes to lag platekledning i himlingen, som monteres med for-skutte skjøter. Det kan brukes 12,5 mm gipsplater, 12 mm sponplater eller tilsvarende. Platelagene skal ikke limes sammen, bare spikres eller skrues til lektene.

Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D. 

- Type B, brukes når bøylen kan festes inn i siden på bjelker av tre. 
- Type D, brukes oppunder dekker, og ved ettermontering under eksisterende himlinger. 
- Type I, brukes på I-bjelker der bøylen henges på flensen til I-bjelken.

På bjelkelag av tre skal bøylene monteres slik at lektene blir liggende på tvers av bjelkelagets lengderetning. Når bøylene brukes på bjelkelag av tre, og det er isolert mellom bjelkene, er det ikke behov for ytterligere isolasjon mellom lektene i bøylene. Lydreduksjonsbøylene monteres med avstand c/c 1200 mm i lektenes lengderetning, dvs. på annenhver bjelke når bjelkelaget ligger med c/c 600.Maksimal lekteavstand bør være c/c 600 ved tverrmontering av platekledning i tørre rom uten brannkrav til himlingen og c/c 400 ved tverrmontering av gipsplatekledning. Bøylene forskyves 600 mm i forhold til bøylene på nabolekten slik at det blir et diagonalmønster. Dette gir også jevn og god lastfordeling for hele bjelkelaget. Lektene må være minst 30x48 mm. 
For himlinger der platene spikres anbefaler vi 48x48 mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Mellom lektene monteres 50-70 mm Glava Plate/Rull, avhengig av størrelse på lektene. Platelagene monteres med 6-8 mm klaring mot veggene. I spalten legges Glava Bunnfyllingslist og så fuges det med høyelastisk fugemasse for å lufttette konstruk-sjonen. Det beregnes 1,5-2 stk. bøyler per kvadratmeter når lektene monteres på c/c 600 mm og 2-2,5 stk. på c/c 400 mm.
Forbruket av lydreduksjonsbøyler vil reduseres med økende romstørrelse. I store rom, som f.eks. stue, bør det beregnes 1,5 stk. bøyler per kvadratmeter, mens for små rom, som soverom, bør det beregnes 2 stk. bøyler per kvadratmeter når lekteavstanden er c/c 600 mm.

Et likeverdig alternativ til lydreduksjonsbøyler er Gyproc Akustikkprofiler (AP 25) som monteres på tvers av bjelkelaget med c/c 400 ved bruk av to lag gips, og c/c 300 ved bruk av tre lag gips. Profilen bygger 25 mm og bjelkelaget/underlaget må være plant. 

Anbefalt korreksjonsfaktor for lave frekvenser 

I NS 8175 (2012) (lydforhold i bygninger) er det beskrevet en korreksjonsfaktor for utvidet frekvensområde som skal sikre at konstruksjonen har tilfredsstillende lavfrekvens-egenskaper. Faktoren kalles omgjøringstall for spektrum og angis ved henholdsvis C_50–5000 (luftlydisolasjon) og C_I,50–2500 (trinnlydnivå). Høye negative verdier for C_50–5000 gir uttrykk for at konstruksjonen isolerer dårlig i lavfrekvensområdet. Høye positive verdier for C_I,50–2500 gir uttrykk for det samme. Negative tall for C_I,50–2500 regnes ikke med. Enhetene er definert i henholdsvis NS-EN ISO 717-1 og EN ISO 717-2 og angis som et tall i dB. NS 8175 angir at for boliger og skoler i klasse A og B skal korreksjonsleddene C50–5000 og C_I,50–2500 inkluderes, og legges til verdiene for henholdsvis 
R_w og L_n,w
R_w = luftlyd. L_n,w = trinnlyd. 

I lydklasse C (forskriftsnivået) er det anbefalt å inkludere korreksjonsleddet, men det er foreløpig ikke obligatorisk. Generelt gir tunge konstruksjoner relativt god lavfrekvensisolasjon og dermed små C-korreksjoner. Korreksjonene er ikke vist i våre tabeller. Det er begrenset med målinger med utvidet frekvensområde, så her vi henviser til f.eks. Byggforskserien.

Mellom boenheter innbyrdes og mot fellesarealer, o.l.
R^I_w Lydreduksjonstall i Kl. C: 55 dB
L^I_n,w Trinnlydnivå i Kl. C: 53 dB